< Salomos Ordsprog 17 >

1 Betre er ein turr brødmole med ro attåt enn huset fullt av høgtidskost med trætta til.
Más vale un bocado seco y con tranquilidad, Que casa llena de sacrificios injustos con contienda.
2 Den kloke tenar skal råda yver ein uvisleg son, og millom brøder fær han skifta arv.
El esclavo prudente se impondrá al hijo que deshonra, Y con los hermanos compartirá la herencia.
3 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, men den som røyner hjarto, det er Herren.
El crisol para la plata y la hornaza para el oro, Pero Yavé prueba los corazones.
4 Den vonde lyder på vondskapslippa, ljugaren lyder på tyningstunga.
El malhechor hace caso al labio inicuo, Y el mentiroso escucha la boca detractora.
5 Spear du den fatige, so spottar du hans skapar, den som gled seg yver ulukka, skal få si refsing.
El que se burla del pobre afrenta a su Hacedor, El que se alegra de la calamidad no quedará impune.
6 Ein krans for dei gamle er barneborn, og ei æra for borni er federne deira.
Corona de los ancianos son sus nietos, Honra de los hijos son sus padres.
7 Det høver ikkje for ein dåre å tala store ord, enn mindre for ein fagnamann å ljuga.
No conviene al necio el lenguaje excelente, ¡Cuánto menos al príncipe el labio mentiroso!
8 Gåva er ein glimestein for den som fær ho; kvar ho vender seg, der fær ho framgang.
El soborno le parece piedra mágica al que lo practica: A donde se dirija halla prosperidad.
9 Søkjer du kjærleik, skyler du misgjerd, men riv du upp att ei sak, skil ven frå ven.
El que busca amistad encubre la falta, Pero el que la divulga aparta al amigo.
10 Vondord gjer meir på den vituge enn hundrad hogg på dåren.
Una sola reprensión es más eficaz para el prudente Que 100 golpes al imprudente.
11 Berre upprør søkjer den vonde, men ein hard bodberar vert send imot han.
El rebelde no busca sino el mal. Un mensajero cruel será enviado contra él.
12 Møt heller ei binna som hev mist sine ungar enn ein dåre med narreskapen hans!
Mejor es encontrarse con una osa despojada de sus crías, Que con un necio empeñado en su insensatez.
13 Den som løner godt med vondt, frå hans hus skal ikkje det vonde vika.
Al que paga cosas malas por cosas buenas, El mal no se aparta de su casa.
14 Å taka til med strid er som å sleppa vatn ut, haldt difor upp med trætta fyrr nokon gliser med tennerne!
El que comienza una contienda suelta las aguas. Desiste, pues, antes que estalle el pleito.
15 Den som frikjenner ein ugudleg og den som domfeller ein rettferdig, dei er båe tvo ein styggedom for Herren.
El que justifica al impío y el que condena al justo, Ambos igualmente son repugnancia a Yavé.
16 Kva skal pengar i handi på dåren? Å kjøpa visdom hev han’kje vit til.
¿Para qué sirve el dinero en mano del necio? ¿Para adquirir sabiduría sin entendimiento?
17 Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
En todo tiempo ama el amigo, Y el hermano nace para [el tiempo] de angustia.
18 Ein vitlaus mann er den som handtekst, som gjeng i borg hjå grannen sin.
El hombre carente de entendimiento da pronto la mano, Y sale fiador de su vecino.
19 Den som elskar trætta, elskar misgjerning, den som byggjer døri si høg, søkjer fall.
El que ama la transgresión ama la disputa, Y el que abre mucho la puerta busca su ruina.
20 Den som hev eit rangt hjarta, vinn ikkje lukka, og den som forvender tunga si, fell i ulukka.
El corazón engañoso no halla el bien, Y el de boca perversa cae en el mal.
21 Den som avlar eit narr, fær sorg, og ikkje gled seg far til ein dåre.
El que engendra a un insensato le resulta para su tristeza, Y el padre de un necio no tiene alegría.
22 Gladværugt hjarta gjev lækjedom god, men nedslege mod fær beini te visna.
El corazón alegre es una buena medicina, Pero un espíritu quebrantado seca los huesos.
23 Gudlaus mann tek gåva i løynd til å bøygja rettargangen.
El perverso toma soborno de su seno Para pervertir el curso de la justicia.
24 Den vituge hev visdom for augo, men dåren hev augo ved heimsens ende.
En el rostro del entendido se refleja la sabiduría, Pero los ojos del necio vagan hasta el extremo de la tierra.
25 Uvitug son er til gremme for far sin, og beisk sorg for henne som fødde’n.
El hijo necio es pesadumbre de su padre, Y amargura de la que lo dio a luz.
26 Det er’kje godt at og rettferdige fær refsing, og ei at fagna folk fær slag for det som rett er.
Ciertamente no es bueno condenar al justo, Ni golpear a nobles que hacen lo recto.
27 Den skynsame sparer på ordi, og den vituge mann er kald i hugen.
El que refrena sus palabras tiene entendimiento, Y el de espíritu sereno es hombre prudente.
28 Um dåren tagde, gjekk han og for vismann, og for ein vitug mann når han heldt munn.
Aun el necio cuando calla es tenido por sabio, El que cierra sus labios es entendido.

< Salomos Ordsprog 17 >