Salomos Ordsprog 17
1 Betre er ein turr brødmole med ro attåt enn huset fullt av høgtidskost med trætta til.
Better is a morsel with pleasure in peace, than a house [full] of many good things and unjust sacrifices, with strife.
2 Den kloke tenar skal råda yver ein uvisleg son, og millom brøder fær han skifta arv.
A wise servant shall have rule over foolish masters, and shall divide portions among brethren.
3 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, men den som røyner hjarto, det er Herren.
As silver and gold are tried in a furnace, so are choice hearts with the Lord.
4 Den vonde lyder på vondskapslippa, ljugaren lyder på tyningstunga.
A bad man hearkens to the tongue of transgressors: but a righteous man attends not to false lips.
5 Spear du den fatige, so spottar du hans skapar, den som gled seg yver ulukka, skal få si refsing.
He that laughs at the poor provokes him that made him; and he that rejoices at the destruction of another shall not be held guiltless: but he that has compassion shall find mercy.
6 Ein krans for dei gamle er barneborn, og ei æra for borni er federne deira.
Children's children are the crown of old men; and their fathers are the glory of children. The faithful has the whole world full of wealth; but the faithless not even a farthing.
7 Det høver ikkje for ein dåre å tala store ord, enn mindre for ein fagnamann å ljuga.
Faithful lips will not suit a fool; nor lying lips a just man.
8 Gåva er ein glimestein for den som fær ho; kvar ho vender seg, der fær ho framgang.
Instruction is to them that use it a gracious reward; and wherever it may turn, it shall prosper.
9 Søkjer du kjærleik, skyler du misgjerd, men riv du upp att ei sak, skil ven frå ven.
He that conceals injuries seeks love; but he that hates to hide [them] separates friends and kindred.
10 Vondord gjer meir på den vituge enn hundrad hogg på dåren.
A threat breaks down the heart of a wise man; but a fool, though scourged, understands not.
11 Berre upprør søkjer den vonde, men ein hard bodberar vert send imot han.
Every bad man stirs up strifes: but the Lord will send out against him an unmerciful messenger.
12 Møt heller ei binna som hev mist sine ungar enn ein dåre med narreskapen hans!
Care may befall a man of understanding; but fools will meditate evils.
13 Den som løner godt med vondt, frå hans hus skal ikkje det vonde vika.
Whoso rewards evil for good, evil shall not be removed from his house.
14 Å taka til med strid er som å sleppa vatn ut, haldt difor upp med trætta fyrr nokon gliser med tennerne!
Rightful rule gives power to words; but sedition and strife precede poverty.
15 Den som frikjenner ein ugudleg og den som domfeller ein rettferdig, dei er båe tvo ein styggedom for Herren.
He that pronounces the unjust just, and the just unjust, is unclean and abominable with God.
16 Kva skal pengar i handi på dåren? Å kjøpa visdom hev han’kje vit til.
Why has the fool wealth? for a senseless man will not be able to purchase wisdom. He that exalts his own house seeks ruin; and he that turns aside from instruction shall fall into mischief.
17 Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
Have you a friend for every time, and let brethren be useful in distress; for on this account are they born.
18 Ein vitlaus mann er den som handtekst, som gjeng i borg hjå grannen sin.
A foolish man applauds and rejoices over himself, [as he] also that becomes surety would make himself responsible for his own friends.
19 Den som elskar trætta, elskar misgjerning, den som byggjer døri si høg, søkjer fall.
A lover of sin rejoices in strifes;
20 Den som hev eit rangt hjarta, vinn ikkje lukka, og den som forvender tunga si, fell i ulukka.
and the hard-hearted man comes not in for good. A man of a changeful tongue will fall into mischiefs;
21 Den som avlar eit narr, fær sorg, og ikkje gled seg far til ein dåre.
and the heart of a fool is grief to its possessor. A father rejoices not over an uninstructed son; but a wise son gladdens his mother.
22 Gladværugt hjarta gjev lækjedom god, men nedslege mod fær beini te visna.
A glad heart promotes health; but the bones of a sorrowful man dry up.
23 Gudlaus mann tek gåva i løynd til å bøygja rettargangen.
The ways of a man who unjustly receives gifts in [his] bosom do not prosper; and an ungodly man perverts the ways of righteousness.
24 Den vituge hev visdom for augo, men dåren hev augo ved heimsens ende.
The countenance of a wise man is sensible; but the eyes of a fool [go] to the ends of the earth.
25 Uvitug son er til gremme for far sin, og beisk sorg for henne som fødde’n.
A foolish son [is a cause of] anger to his father, and grief to her that bore him.
26 Det er’kje godt at og rettferdige fær refsing, og ei at fagna folk fær slag for det som rett er.
[It is] not right to punish a righteous man, nor [is it] holy to plot against righteous princes.
27 Den skynsame sparer på ordi, og den vituge mann er kald i hugen.
He that forbears to utter a hard word is discreet, and a patient man is wise.
28 Um dåren tagde, gjekk han og for vismann, og for ein vitug mann når han heldt munn.
Wisdom shall be imputed to a fool who asks after wisdom: and he who holds his peace shall seem to be sensible.
