Salomos Ordsprog 17
1 Betre er ein turr brødmole med ro attåt enn huset fullt av høgtidskost med trætta til.
Better is a dry morsel, and quietness therewith, than a house full of feasting [with] strife.
2 Den kloke tenar skal råda yver ein uvisleg son, og millom brøder fær han skifta arv.
A wise servant shall rule over a son that causeth shame, and shall have part in the inheritance among the brethren.
3 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, men den som røyner hjarto, det er Herren.
The fining-pot is for silver, and the furnace for gold; but Jehovah trieth the hearts.
4 Den vonde lyder på vondskapslippa, ljugaren lyder på tyningstunga.
The evil-doer giveth heed to iniquitous lips; the liar giveth ear to a mischievous tongue.
5 Spear du den fatige, so spottar du hans skapar, den som gled seg yver ulukka, skal få si refsing.
Whoso mocketh a poor [man] reproacheth his Maker; he that is glad at calamity shall not be held innocent.
6 Ein krans for dei gamle er barneborn, og ei æra for borni er federne deira.
Children's children are the crown of old men; and the glory of children are their fathers.
7 Det høver ikkje for ein dåre å tala store ord, enn mindre for ein fagnamann å ljuga.
Excellent speech becometh not a vile [man]; how much less do lying lips a noble!
8 Gåva er ein glimestein for den som fær ho; kvar ho vender seg, der fær ho framgang.
A gift is a precious stone in the eyes of the possessor: whithersoever it turneth it prospereth.
9 Søkjer du kjærleik, skyler du misgjerd, men riv du upp att ei sak, skil ven frå ven.
He that covereth transgression seeketh love; but he that bringeth a matter up again separateth very friends.
10 Vondord gjer meir på den vituge enn hundrad hogg på dåren.
A reproof entereth more deeply into him that hath understanding than a hundred stripes into a fool.
11 Berre upprør søkjer den vonde, men ein hard bodberar vert send imot han.
An evil [man] seeketh only rebellion; but a cruel messenger shall be sent against him.
12 Møt heller ei binna som hev mist sine ungar enn ein dåre med narreskapen hans!
Let a bear robbed of her whelps meet a man rather than a fool in his folly.
13 Den som løner godt med vondt, frå hans hus skal ikkje det vonde vika.
Whoso rewardeth evil for good, evil shall not depart from his house.
14 Å taka til med strid er som å sleppa vatn ut, haldt difor upp med trætta fyrr nokon gliser med tennerne!
The beginning of contention is [as] when one letteth out water; therefore leave off strife before it become vehement.
15 Den som frikjenner ein ugudleg og den som domfeller ein rettferdig, dei er båe tvo ein styggedom for Herren.
He that justifieth the wicked, and he that condemneth the righteous, even they both are abomination to Jehovah.
16 Kva skal pengar i handi på dåren? Å kjøpa visdom hev han’kje vit til.
To what purpose is there a price in the hand of a fool to get wisdom, seeing [he] hath no sense?
17 Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
The friend loveth at all times, and a brother is born for adversity.
18 Ein vitlaus mann er den som handtekst, som gjeng i borg hjå grannen sin.
A senseless man striketh hands, becoming surety for his neighbour.
19 Den som elskar trætta, elskar misgjerning, den som byggjer døri si høg, søkjer fall.
He loveth transgression that loveth a quarrel; he that maketh high his gate seeketh destruction.
20 Den som hev eit rangt hjarta, vinn ikkje lukka, og den som forvender tunga si, fell i ulukka.
He that hath a perverse heart findeth no good; and he that shifteth about with his tongue falleth into evil.
21 Den som avlar eit narr, fær sorg, og ikkje gled seg far til ein dåre.
He that begetteth a fool [doeth it] to his sorrow, and the father of a vile [man] hath no joy.
22 Gladværugt hjarta gjev lækjedom god, men nedslege mod fær beini te visna.
A joyful heart promoteth healing; but a broken spirit drieth up the bones.
23 Gudlaus mann tek gåva i løynd til å bøygja rettargangen.
A wicked [man] taketh a gift out of the bosom, to pervert the paths of judgment.
24 Den vituge hev visdom for augo, men dåren hev augo ved heimsens ende.
Wisdom is before him that hath understanding; but the eyes of a fool are in the ends of the earth.
25 Uvitug son er til gremme for far sin, og beisk sorg for henne som fødde’n.
A foolish son is a grief to his father, and bitterness to her that bore him.
26 Det er’kje godt at og rettferdige fær refsing, og ei at fagna folk fær slag for det som rett er.
To punish a righteous [man] is not good, nor to strike nobles because of [their] uprightness.
27 Den skynsame sparer på ordi, og den vituge mann er kald i hugen.
He that hath knowledge spareth his words; and a man of understanding is of a cool spirit.
28 Um dåren tagde, gjekk han og for vismann, og for ein vitug mann når han heldt munn.
Even a fool when he holdeth his peace is reckoned wise, [and] he that shutteth his lips, intelligent.
