Salomos Ordsprog 16
1 Hjartans rådleggjing høyrer menneskja til, men tunga fær svaret frå Herren.
Köngüldiki niyetler insan’gha tewedur; Biraq tilning jawabi Perwerdigarning ilkididur.
2 Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rein, men det er Herren som prøver ånderne.
Insan özining hemme qilghan ishini pak dep biler; Lékin qelbdiki niyetlerni Perwerdigar tarazigha sélip tartip körer.
3 Legg verki dine på Herren, so skal tankarne dine få framgang.
Niyet qilghan ishliringni Perwerdigargha tapshurghin, Shundaq qilghanda pilanliring piship chiqar.
4 Herren hev gjort kvar ting til sitt endemål, ogso den ugudlege til uferdsdagen.
Perwerdigar barliq mewjudiyetning herbirini melum meqset bilen apiride qilghan; Hetta yamanlarnimu balayi’apet küni üchün yaratqandur.
5 Kvar ovmodig er ei gruv for Herren, du kann vera viss, han skal’kje verta urefst.
Tekebburluqqa tolghan köngüllerning herbiri Perwerdigargha yirginchliktur; Qol tutushup birleshsimu, jazasiz qalmas.
6 Med kjærleik og truskap vert misgjerning sona ut, med otte for Herren flyr ein frå det vonde.
Muhebbet-shepqet we heqiqet bilen gunahlar kafaret qilinip yépilar; Perwerdigardin eyminish ademlerni yamanliqtin xaliy qilar.
7 Når Herren likar ferdi åt ein mann, so let han jamvel fiendarne halda fred med honom.
Ademning ishliri Perwerdigarni xursen qilsa, U hetta düshmenlirinimu uning bilen inaqlashturar.
8 Betre er lite med rettferd enn innkomor store med urett.
Halal alghan az, Haram alghan köptin ewzeldur.
9 Mannsens hjarta tenkjer ut sin veg, men Herren styrer hans stig.
Insan könglide öz yolini toxtitar; Emma qedemlirini toghrilaydighan Perwerdigardur.
10 Gudsord er på konungs lippor, i domen skal hans munn ei gjera mistak.
Hetta padishahning lewlirige qaritip epsun oqulsimu, Uning aghzi toghra hökümdin chetnimes.
11 Rett vegt og rette vegtskåler høyrer Herren til, hans verk er alle lodd i pungen.
Adil taraza-mizanlar Perwerdigargha xastur; Taraza tashlirining hemmisini U yasighandur.
12 Ugudleg åtferd er ein styggedom for kongar, for truna stend trygt ved rettferd.
Padishah rezillik qilsa yirginchliktur, Chünki text heqqaniyet bilenla mehkem turar.
13 Kongen likar rettferdige lippor, dei elskar den som segjer det som er rett.
Heqqaniy sözligen lewler padishahlarning xursenlikidur; Ular durus sözligüchilerni yaxshi körer.
14 Konungs vreide er daude-bod, men ein vismann stiller vreiden.
Padishahning qehri goya ölümning elchisidur; Biraq dana kishi [uning ghezipini] tinchlandurar.
15 I ljos frå konungs åsyn er det liv, og hans godhug er som ei regnsky um våren.
Padishahning chirayining nuri kishige jan kirgüzer; Uning shepqiti waqtida yaghqan «kéyinki yamghur»dur.
16 Å vinna visdom - kor mykje betre er det ei enn gull! Å vinna vit er meire verdt enn sylv.
Danaliq élish altun élishtin neqeder ewzeldur; Yorutulushni tallash kümüshni tallashtin shunche üstündur!
17 Den vegen dei ærlege gjeng, er å fly frå vondt, den som agtar på sin veg, han varar si sjæl.
Durus ademning égiz kötürülgen yoli yamanliqtin ayrilishtur; Öz yoligha éhtiyat qilghan kishi jénini saqlap qalar.
18 Fyre undergang gjeng ovmod, og stormod fyre fall.
Meghrurluq halak bolushtin awwal kéler, Tekebburluq yiqilishtin awwal kéler.
19 Betre er med armingar å vera audmjuk enn skifta herfang med ovmodige.
Kemter bolup miskinler bilen bardi-keldide bolush, Tekebburlar bilen haram mal bölüshkendin ewzeldur.
20 Den som agtar på ordet, skal finna lukka, den som lit på Herren - sæl er han!
Kimki ishni pem-paraset bilen qilsa payda tapar; Perwerdigargha tayan’ghan bolsa, bext-saadet körer.
21 Den vise i hjarta vert kalla vitug, og søtleik på lipporne aukar lærdom.
Köngli dana kishi segek atilar; Yéqimliq sözler ademlerning bilimini ashurar.
22 Klokskap er livsens kjelda for deim som eig han, men fåvit er refsing for fåvise folk.
Pem-paraset özige ige bolghanlargha hayatliqning buliqidur; Eqilsizlerge telim bermekning özi eqilsizliktur.
23 Vismanns hjarta gjer munnen hans vitug og aukar læra på lipporne hans.
Aqilane kishining qelbi aghzidin eqil chiqirar; Uning lewzige bilimni ziyade qilar.
24 Milde ord er honningdropar, søte for sjæli og lækjedom for beini.
Yéqimliq sözler goya heseldur; Köngüllerni xush qilip ten’ge dawadur.
25 Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
Adem balisigha toghridek körünidighan bir yol bar, Lékin aqiwiti halaketke baridighan yollardur.
26 Vinne-kars hunger onnar for honom, for hans eigen munn driv på.
Ishligüchining ishtiyi uni ishqa salar; Uning qarni uninggha heydekchilik qilar.
27 Ein låk mann grev ei ulukke-grav, og det logar som eld på lipporne hans.
Muttehem kishi yaman gepni kolap yürer; Uning lewliri lawuldap turghan otqa oxshar.
28 Ein ranglyndt mann yppar trætta, og den som ber drøs, skil ven frå ven.
Egri adem jédel-majira tughdurghuchidur; Gheywetchi yéqin dostlarni ayriwéter.
29 Ein valdsmann lokkar næsten sin, og leider han inn på ein veg som ei er god.
Zorawan kishi yéqin adimini azdurar; Uni yaman yolgha bashlap kirer.
30 Den som let augo att, vil tenkja range tankar, den som knip lipporne i hop, set vondt i verk.
Közini yumuwalghan kishi yaman niyetni oylar; Léwini chishligen kishi yamanliqqa teyyardur.
31 Grå hår er fager krans! Han er å vinna på rettferds veg.
Heqqaniyet yolida aqarghan chach, Ademning shöhret tajidur.
32 Ein tolug mann er betre enn ei kjempa, og den som styrer hugen sin, stend yver den som tek ein by.
Asan achchiqlimaydighan kishi palwandin ewzeldur; Özini tutuwalghan sheher alghandinmu üstündur.
33 Dei kastar terningen i fanget, men all hans avgjerd kjem frå Herren.
Chek étekke tashlan’ghini bilen, Lékin netijisi pütünley Perwerdigardindur.
