< Salomos Ordsprog 16 >
1 Hjartans rådleggjing høyrer menneskja til, men tunga fær svaret frå Herren.
İnsan aklıyla çok şey tasarlayabilir, Ama dilin vereceği yanıt RAB'dendir.
2 Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rein, men det er Herren som prøver ånderne.
İnsan her yaptığını temiz sanır, Ama niyetlerini tartan RAB'dir.
3 Legg verki dine på Herren, so skal tankarne dine få framgang.
Yapacağın işleri RAB'be emanet et, O zaman tasarıların gerçekleşir.
4 Herren hev gjort kvar ting til sitt endemål, ogso den ugudlege til uferdsdagen.
RAB her şeyi amacına uygun yapar, Kötü kişinin yıkım gününü de O hazırlar.
5 Kvar ovmodig er ei gruv for Herren, du kann vera viss, han skal’kje verta urefst.
RAB yüreği küstah olandan iğrenir, Bilin ki, öyleleri cezasız kalmaz.
6 Med kjærleik og truskap vert misgjerning sona ut, med otte for Herren flyr ein frå det vonde.
Sevgi ve bağlılık suçları bağışlatır, RAB korkusu insanı kötülükten uzaklaştırır.
7 Når Herren likar ferdi åt ein mann, so let han jamvel fiendarne halda fred med honom.
RAB kişinin yaşayışından hoşnutsa Düşmanlarını bile onunla barıştırır.
8 Betre er lite med rettferd enn innkomor store med urett.
Doğrulukla kazanılan az şey Haksızlıkla kazanılan büyük gelirden iyidir.
9 Mannsens hjarta tenkjer ut sin veg, men Herren styrer hans stig.
Kişi yüreğinde gideceği yolu tasarlar, Ama adımlarını RAB yönlendirir.
10 Gudsord er på konungs lippor, i domen skal hans munn ei gjera mistak.
Tanrı buyruklarını kralın ağzıyla açıklar, Bu nedenle kral adaleti çiğnememelidir.
11 Rett vegt og rette vegtskåler høyrer Herren til, hans verk er alle lodd i pungen.
Doğru terazi ve baskül RAB'bindir, Bütün tartı ağırlıklarını O belirler.
12 Ugudleg åtferd er ein styggedom for kongar, for truna stend trygt ved rettferd.
Krallar kötülükten iğrenir, Çünkü tahtın güvencesi adalettir.
13 Kongen likar rettferdige lippor, dei elskar den som segjer det som er rett.
Kral doğru söyleyenden hoşnut kalır, Dürüst konuşanı sever.
14 Konungs vreide er daude-bod, men ein vismann stiller vreiden.
Kralın öfkesi ölüm habercisidir, Ama bilge kişi onu yatıştırır.
15 I ljos frå konungs åsyn er det liv, og hans godhug er som ei regnsky um våren.
Kralın yüzü gülüyorsa, yaşam demektir. Lütfu son yağmuru getiren bulut gibidir.
16 Å vinna visdom - kor mykje betre er det ei enn gull! Å vinna vit er meire verdt enn sylv.
Bilgelik kazanmak altından daha değerlidir, Akla sahip olmak da gümüşe yeğlenir.
17 Den vegen dei ærlege gjeng, er å fly frå vondt, den som agtar på sin veg, han varar si sjæl.
Dürüstlerin tuttuğu yol kötülükten uzaklaştırır, Yoluna dikkat eden, canını korur.
18 Fyre undergang gjeng ovmod, og stormod fyre fall.
Gururun ardından yıkım, Kibirli ruhun ardından da düşüş gelir.
19 Betre er med armingar å vera audmjuk enn skifta herfang med ovmodige.
Mazlumlar arasında alçakgönüllü biri olmak, Kibirlilerle çapul malı paylaşmaktan iyidir.
20 Den som agtar på ordet, skal finna lukka, den som lit på Herren - sæl er han!
Öğüde kulak veren başarıya ulaşır, RAB'be güvenen mutlu olur.
21 Den vise i hjarta vert kalla vitug, og søtleik på lipporne aukar lærdom.
Bilge yüreklilere akıllı denir, Tatlı söz ikna gücünü artırır.
22 Klokskap er livsens kjelda for deim som eig han, men fåvit er refsing for fåvise folk.
Sağduyu, sahibine yaşam kaynağı, Ahmaklıksa ahmaklara cezadır.
23 Vismanns hjarta gjer munnen hans vitug og aukar læra på lipporne hans.
Bilgenin aklı diline yön verir, Dudaklarının ikna gücünü artırır.
24 Milde ord er honningdropar, søte for sjæli og lækjedom for beini.
Hoş sözler petek balı gibidir, Cana tatlı ve bedene şifadır.
25 Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
Öyle yol var ki, insana düz gibi görünür, Ama sonu ölümdür.
26 Vinne-kars hunger onnar for honom, for hans eigen munn driv på.
Emekçinin iştahıdır onu çalıştıran, Çünkü açlığı onu kamçılar.
27 Ein låk mann grev ei ulukke-grav, og det logar som eld på lipporne hans.
Alçaklar başkalarına kötülük tasarlar, Konuşmaları kavurucu ateş gibidir.
28 Ein ranglyndt mann yppar trætta, og den som ber drøs, skil ven frå ven.
Huysuz kişi çekişmeyi körükler, Dedikoducu can dostları ayırır.
29 Ein valdsmann lokkar næsten sin, og leider han inn på ein veg som ei er god.
Zorba kişi başkalarını ayartır Ve onları olumsuz yola yöneltir.
30 Den som let augo att, vil tenkja range tankar, den som knip lipporne i hop, set vondt i verk.
Göz kırpmak düzenbazlığa, Sinsi gülücükler kötülüğe işarettir.
31 Grå hår er fager krans! Han er å vinna på rettferds veg.
Ağarmış saçlar onur tacıdır, Doğru yaşayışla kazanılır.
32 Ein tolug mann er betre enn ei kjempa, og den som styrer hugen sin, stend yver den som tek ein by.
Sabırlı kişi yiğitten üstündür, Kendini denetleyen de kentler fethedenden üstündür.
33 Dei kastar terningen i fanget, men all hans avgjerd kjem frå Herren.
İnsan kura atar, Ama her kararı RAB verir.