< Salomos Ordsprog 16 >
1 Hjartans rådleggjing høyrer menneskja til, men tunga fær svaret frå Herren.
Do homem são as preparações do coração, mas do Senhor a resposta da bocca.
2 Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rein, men det er Herren som prøver ånderne.
Todos os caminhos do homem são limpos aos seus olhos, mas o Senhor pesa os espiritos.
3 Legg verki dine på Herren, so skal tankarne dine få framgang.
Confia do Senhor as tuas obras, e teus pensamentos serão estabelecidos.
4 Herren hev gjort kvar ting til sitt endemål, ogso den ugudlege til uferdsdagen.
O Senhor fez todas as coisas para si, para os seus proprios fins, e até ao impio para o dia do mal.
5 Kvar ovmodig er ei gruv for Herren, du kann vera viss, han skal’kje verta urefst.
Abominação é ao Senhor todo o altivo de coração: ainda que elle junte mão á mão, não será innocente
6 Med kjærleik og truskap vert misgjerning sona ut, med otte for Herren flyr ein frå det vonde.
Pela misericordia e pela fidelidade se expia a iniquidade, e pelo temor do Senhor os homens se desviam do mal.
7 Når Herren likar ferdi åt ein mann, so let han jamvel fiendarne halda fred med honom.
Sendo os caminhos do homem agradaveis ao Senhor, até a seus inimigos faz que tenham paz com elle.
8 Betre er lite med rettferd enn innkomor store med urett.
Melhor é o pouco com justiça, do que a abundancia de colheita com injustiça.
9 Mannsens hjarta tenkjer ut sin veg, men Herren styrer hans stig.
O coração do homem considera o seu caminho, mas o Senhor lhe dirige os passos.
10 Gudsord er på konungs lippor, i domen skal hans munn ei gjera mistak.
Adivinhação se acha nos labios do rei: em juizo não prevaricará a sua bocca.
11 Rett vegt og rette vegtskåler høyrer Herren til, hans verk er alle lodd i pungen.
O peso e a balança justa são do Senhor: obra sua são todos os pesos da bolsa.
12 Ugudleg åtferd er ein styggedom for kongar, for truna stend trygt ved rettferd.
Abominação é para os reis obrarem impiedade, porque com justiça se estabelece o throno.
13 Kongen likar rettferdige lippor, dei elskar den som segjer det som er rett.
Os labios de justiça são o contentamento dos reis, e elles amarão ao que falla coisas rectas.
14 Konungs vreide er daude-bod, men ein vismann stiller vreiden.
O furor do rei é como uns mensageiros da morte, mas o homem sabio o apaziguará.
15 I ljos frå konungs åsyn er det liv, og hans godhug er som ei regnsky um våren.
Na luz do rosto do rei está a vida, e a sua benevolencia é como a nuvem da chuva serodia.
16 Å vinna visdom - kor mykje betre er det ei enn gull! Å vinna vit er meire verdt enn sylv.
Quanto melhor é adquirir a sabedoria do que o oiro! e quanto mais excellente adquirir a prudencia do que a prata!
17 Den vegen dei ærlege gjeng, er å fly frå vondt, den som agtar på sin veg, han varar si sjæl.
A carreira dos rectos é desviar-se do mal; o que guarda a sua alma conserva o seu caminho.
18 Fyre undergang gjeng ovmod, og stormod fyre fall.
A soberba precede a ruina, e a altivez do espirito precede a quéda.
19 Betre er med armingar å vera audmjuk enn skifta herfang med ovmodige.
Melhor é ser humilde d'espirito com os mansos, do que repartir o despojo com os soberbos.
20 Den som agtar på ordet, skal finna lukka, den som lit på Herren - sæl er han!
O que attenta prudentemente para a palavra achará o bem, e o que confia no Senhor será bemaventurado.
21 Den vise i hjarta vert kalla vitug, og søtleik på lipporne aukar lærdom.
O sabio de coração será chamado prudente, e a doçura dos labios augmentará o ensino.
22 Klokskap er livsens kjelda for deim som eig han, men fåvit er refsing for fåvise folk.
O entendimento, para aquelles que o possuem, é uma fonte de vida, mas a instrucção dos tolos é a sua estulticia.
23 Vismanns hjarta gjer munnen hans vitug og aukar læra på lipporne hans.
O coração do sabio instrue a sua bocca, e sobre os seus labios augmentará a doutrina.
24 Milde ord er honningdropar, søte for sjæli og lækjedom for beini.
Favo de mel são as palavras suaves, doces para a alma, e saude para os ossos.
25 Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
Ha caminho, que parece direito ao homem, mas o seu fim são os caminhos da morte.
26 Vinne-kars hunger onnar for honom, for hans eigen munn driv på.
O trabalhador trabalha para si mesmo, porque a sua bocca o insta.
27 Ein låk mann grev ei ulukke-grav, og det logar som eld på lipporne hans.
O homem de Belial cava o mal, e nos seus labios se acha como um fogo ardente.
28 Ein ranglyndt mann yppar trætta, og den som ber drøs, skil ven frå ven.
O homem perverso levanta a contenda, e o murmurador separa os maiores amigos.
29 Ein valdsmann lokkar næsten sin, og leider han inn på ein veg som ei er god.
O homem violento persuade ao seu companheiro, e o guia por caminho não bom.
30 Den som let augo att, vil tenkja range tankar, den som knip lipporne i hop, set vondt i verk.
Fecha os olhos para imaginar perversidades; mordendo os labios, effectua o mal.
31 Grå hår er fager krans! Han er å vinna på rettferds veg.
Corôa de honra são as cãs, achando-se ellas no caminho de justiça.
32 Ein tolug mann er betre enn ei kjempa, og den som styrer hugen sin, stend yver den som tek ein by.
Melhor é o longanimo do que o valente, e o que governa o seu espirito do que o que toma uma cidade.
33 Dei kastar terningen i fanget, men all hans avgjerd kjem frå Herren.
A sorte se lança no regaço, mas do Senhor procede toda a sua disposição.