Salomos Ordsprog 16
1 Hjartans rådleggjing høyrer menneskja til, men tunga fær svaret frå Herren.
All’uomo, i disegni del cuore; ma la risposta della lingua vien dall’Eterno.
2 Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rein, men det er Herren som prøver ånderne.
Tutte le vie dell’uomo a lui sembran pure, ma l’Eterno pesa gli spiriti.
3 Legg verki dine på Herren, so skal tankarne dine få framgang.
Rimetti le cose tue nell’Eterno, e i tuoi disegni avran buona riuscita.
4 Herren hev gjort kvar ting til sitt endemål, ogso den ugudlege til uferdsdagen.
L’Eterno ha fatto ogni cosa per uno scopo; anche l’empio, per il dì della sventura.
5 Kvar ovmodig er ei gruv for Herren, du kann vera viss, han skal’kje verta urefst.
Chi è altero d’animo è in abominio all’Eterno; certo è che non rimarrà impunito.
6 Med kjærleik og truskap vert misgjerning sona ut, med otte for Herren flyr ein frå det vonde.
Con la bontà e con la fedeltà l’iniquità si espia, e col timor dell’Eterno si evita il male.
7 Når Herren likar ferdi åt ein mann, so let han jamvel fiendarne halda fred med honom.
Quando l’Eterno gradisce le vie d’un uomo, riconcilia con lui anche i nemici.
8 Betre er lite med rettferd enn innkomor store med urett.
Meglio poco con giustizia, che grandi entrate senza equità.
9 Mannsens hjarta tenkjer ut sin veg, men Herren styrer hans stig.
Il cuor dell’uomo medita la sua via, ma l’Eterno dirige i suoi passi.
10 Gudsord er på konungs lippor, i domen skal hans munn ei gjera mistak.
Sulle labbra del re sta una sentenza divina; quando pronunzia il giudizio la sua bocca non erra.
11 Rett vegt og rette vegtskåler høyrer Herren til, hans verk er alle lodd i pungen.
La stadera e le bilance giuste appartengono all’Eterno, tutti i pesi del sacchetto son opera sua.
12 Ugudleg åtferd er ein styggedom for kongar, for truna stend trygt ved rettferd.
I re hanno orrore di fare il male, perché il trono è reso stabile con la giustizia.
13 Kongen likar rettferdige lippor, dei elskar den som segjer det som er rett.
Le labbra giuste sono gradite ai re; essi amano chi parla rettamente.
14 Konungs vreide er daude-bod, men ein vismann stiller vreiden.
Ira del re vuol dire messaggeri di morte, ma l’uomo savio la placherà.
15 I ljos frå konungs åsyn er det liv, og hans godhug er som ei regnsky um våren.
La serenità del volto del re dà la vita, e il suo favore è come nube di pioggia primaverile.
16 Å vinna visdom - kor mykje betre er det ei enn gull! Å vinna vit er meire verdt enn sylv.
L’acquisto della sapienza oh quanto è migliore di quello dell’oro, e l’acquisto dell’intelligenza preferibile a quel dell’argento!
17 Den vegen dei ærlege gjeng, er å fly frå vondt, den som agtar på sin veg, han varar si sjæl.
La strada maestra dell’uomo retto è evitare il male; chi bada alla sua via preserva l’anima sua.
18 Fyre undergang gjeng ovmod, og stormod fyre fall.
La superbia precede la rovina, e l’alterezza dello spirito precede la caduta.
19 Betre er med armingar å vera audmjuk enn skifta herfang med ovmodige.
Meglio esser umile di spirito coi miseri, che spartir la preda coi superbi.
20 Den som agtar på ordet, skal finna lukka, den som lit på Herren - sæl er han!
Chi presta attenzione alla Parola se ne troverà bene, e beato colui che confida nell’Eterno!
21 Den vise i hjarta vert kalla vitug, og søtleik på lipporne aukar lærdom.
Il savio di cuore è chiamato intelligente, e la dolcezza delle labbra aumenta il sapere.
22 Klokskap er livsens kjelda for deim som eig han, men fåvit er refsing for fåvise folk.
Il senno, per chi lo possiede, è fonte di vita, ma la stoltezza è il castigo degli stolti.
23 Vismanns hjarta gjer munnen hans vitug og aukar læra på lipporne hans.
Il cuore del savio gli rende assennata la bocca, e aumenta il sapere sulle sue labbra.
24 Milde ord er honningdropar, søte for sjæli og lækjedom for beini.
Le parole soavi sono un favo di miele: dolcezza all’anima, salute al corpo.
25 Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
V’è tal via che all’uomo par diritta, ma finisce col menare alla morte.
26 Vinne-kars hunger onnar for honom, for hans eigen munn driv på.
La fame del lavoratore lavora per lui, perché la sua bocca lo stimola.
27 Ein låk mann grev ei ulukke-grav, og det logar som eld på lipporne hans.
L’uomo cattivo va scavando ad altri del male, sulle sue labbra c’è come un fuoco divorante.
28 Ein ranglyndt mann yppar trætta, og den som ber drøs, skil ven frå ven.
L’uomo perverso semina contese, e il maldicente disunisce gli amici migliori.
29 Ein valdsmann lokkar næsten sin, og leider han inn på ein veg som ei er god.
L’uomo violento trascina il compagno, e lo mena per una via non buona.
30 Den som let augo att, vil tenkja range tankar, den som knip lipporne i hop, set vondt i verk.
Chi chiude gli occhi per macchinar cose perverse, chi si morde le labbra, ha già compiuto il male.
31 Grå hår er fager krans! Han er å vinna på rettferds veg.
I capelli bianchi sono una corona d’onore; la si trova sulla via della giustizia.
32 Ein tolug mann er betre enn ei kjempa, og den som styrer hugen sin, stend yver den som tek ein by.
Chi è lento all’ira val più del prode guerriero; chi padroneggia sé stesso val più di chi espugna città.
33 Dei kastar terningen i fanget, men all hans avgjerd kjem frå Herren.
Si gettan le sorti nel grembo, ma ogni decisione vien dall’Eterno.
