< Salomos Ordsprog 16 >

1 Hjartans rådleggjing høyrer menneskja til, men tunga fær svaret frå Herren.
2 Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rein, men det er Herren som prøver ånderne.
Toutes les œuvres de l'homme humble sont rendues manifestes auprès de Dieu, mais pour les impies, ils périssent en un jour fatal.
3 Legg verki dine på Herren, so skal tankarne dine få framgang.
4 Herren hev gjort kvar ting til sitt endemål, ogso den ugudlege til uferdsdagen.
5 Kvar ovmodig er ei gruv for Herren, du kann vera viss, han skal’kje verta urefst.
Tout homme au cœur hautain est impur devant Dieu; celui qui, ayant une pensée injuste, met sa main dans la main d'autrui, ne sera pas innocent pour cela.
6 Med kjærleik og truskap vert misgjerning sona ut, med otte for Herren flyr ein frå det vonde.
7 Når Herren likar ferdi åt ein mann, so let han jamvel fiendarne halda fred med honom.
Pratiquer la justice, c'est le commencement de la bonne voie, plus agréable à Dieu que le sacrifice des victimes.
8 Betre er lite med rettferd enn innkomor store med urett.
Celui qui cherche le Seigneur trouvera la science et la justice; ceux qui Le cherchent avec droiture trouveront la paix.
9 Mannsens hjarta tenkjer ut sin veg, men Herren styrer hans stig.
Toutes les œuvres du Seigneur sont selon la justice. L'impie est réservé pour un jour fatal.
10 Gudsord er på konungs lippor, i domen skal hans munn ei gjera mistak.
L'oracle est sur les lèvres du roi; sa bouche ne s'égarera pas dans le jugement.
11 Rett vegt og rette vegtskåler høyrer Herren til, hans verk er alle lodd i pungen.
La justice du Seigneur tient la balance en équilibre; les œuvres de Dieu ont des poids justes.
12 Ugudleg åtferd er ein styggedom for kongar, for truna stend trygt ved rettferd.
Celui qui fait le mal est en abomination au roi; car son trône repose sur la justice.
13 Kongen likar rettferdige lippor, dei elskar den som segjer det som er rett.
Les lèvres justes sont agréables au roi; il aime les paroles droites.
14 Konungs vreide er daude-bod, men ein vismann stiller vreiden.
La colère du roi est messagère de mort; un homme sage l'apaisera.
15 I ljos frå konungs åsyn er det liv, og hans godhug er som ei regnsky um våren.
Le fils du roi est dans la lumière de la vie; ses favoris sont comme un nuage d'arrière-saison.
16 Å vinna visdom - kor mykje betre er det ei enn gull! Å vinna vit er meire verdt enn sylv.
Les enfants de la sagesse sont préférables à l'or; les enfants de la prudence sont préférables à l'argent.
17 Den vegen dei ærlege gjeng, er å fly frå vondt, den som agtar på sin veg, han varar si sjæl.
Les sentiers de la vie détournent du mal; les voies de la justice mènent à une longue vie. Celui qui accepte les corrections prospérera; celui qui se rend aux réprimandes deviendra sage. Celui qui est ferme dans ses voies garde son ami, et celui qui aime la vie sera sobre de paroles.
18 Fyre undergang gjeng ovmod, og stormod fyre fall.
Le regret vient après l'orgueil; la ruine, après la méchanceté.
19 Betre er med armingar å vera audmjuk enn skifta herfang med ovmodige.
Mieux vaut avoir la douceur avec l'humilité, que partager les dépouilles avec les orgueilleux.
20 Den som agtar på ordet, skal finna lukka, den som lit på Herren - sæl er han!
Être intelligent en affaires, c'est trouver des biens; mettre sa confiance dans le Seigneur, c'est être bien heureux.
21 Den vise i hjarta vert kalla vitug, og søtleik på lipporne aukar lærdom.
On dit des intelligents et des sages, ce sont gens de peu; on parlera mieux des hommes aux paroles mielleuses.
22 Klokskap er livsens kjelda for deim som eig han, men fåvit er refsing for fåvise folk.
L'intelligence est pour ceux qui la possèdent une source de vie; les insensés n'ont que la science du mal.
23 Vismanns hjarta gjer munnen hans vitug og aukar læra på lipporne hans.
Le cœur du sage méditera tout ce que dira sa bouche, et sur ses lèvres il portera sa science.
24 Milde ord er honningdropar, søte for sjæli og lækjedom for beini.
Les bonnes paroles sont des rayons de miel; leur douceur est la guérison de l'âme.
25 Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
Il est des voies qui semblent droites à l'homme; mais leur extrémité lui fait voir dans le fond de l'enfer. (questioned)
26 Vinne-kars hunger onnar for honom, for hans eigen munn driv på.
L'homme, en ses labeurs, travaille pour lui-même, et, de vive force, il éloigne sa ruine. Le fourbe porte sa perte sur sa langue.
27 Ein låk mann grev ei ulukke-grav, og det logar som eld på lipporne hans.
L'imprudent creuse pour son malheur, et sur ses lèvres il amasse du feu.
28 Ein ranglyndt mann yppar trætta, og den som ber drøs, skil ven frå ven.
Le pervers répand le mal autour de lui, et le fourbe allume des tisons de malheur, et il sépare les amis.
29 Ein valdsmann lokkar næsten sin, og leider han inn på ein veg som ei er god.
L'injuste caresse ses amis, et les mène en des voies qui ne sont pas bonnes.
30 Den som let augo att, vil tenkja range tankar, den som knip lipporne i hop, set vondt i verk.
Celui qui, les yeux fixes, trame de mauvais desseins, recèle tout mal entre ses lèvres. C'est une fournaise de méchanceté.
31 Grå hår er fager krans! Han er å vinna på rettferds veg.
La vieillesse est une couronne de gloire; on la trouve dans les voies de la justice.
32 Ein tolug mann er betre enn ei kjempa, og den som styrer hugen sin, stend yver den som tek ein by.
Mieux vaut l'homme patient que le fort, et celui qui maîtrise sa colère que celui qui prend une ville.
33 Dei kastar terningen i fanget, men all hans avgjerd kjem frå Herren.
Tout mal vient du sein des injustes; et toute justice, du Seigneur.

< Salomos Ordsprog 16 >