Salomos Ordsprog 16
1 Hjartans rådleggjing høyrer menneskja til, men tunga fær svaret frå Herren.
The purposes of the heart are of man, but the answer of the tongue is from Jehovah.
2 Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rein, men det er Herren som prøver ånderne.
All the ways of a man are clean in his own eyes; but Jehovah weigheth the spirits.
3 Legg verki dine på Herren, so skal tankarne dine få framgang.
Commit thy works unto Jehovah, and thy thoughts shall be established.
4 Herren hev gjort kvar ting til sitt endemål, ogso den ugudlege til uferdsdagen.
Jehovah hath wrought everything on his own account, yea, even the wicked for the day of evil.
5 Kvar ovmodig er ei gruv for Herren, du kann vera viss, han skal’kje verta urefst.
Every proud heart is an abomination to Jehovah: hand for hand, he shall not be held innocent.
6 Med kjærleik og truskap vert misgjerning sona ut, med otte for Herren flyr ein frå det vonde.
By loving-kindness and truth iniquity is atoned for; and by the fear of Jehovah [men] depart from evil.
7 Når Herren likar ferdi åt ein mann, so let han jamvel fiendarne halda fred med honom.
When a man's ways please Jehovah, he maketh even his enemies to be at peace with him.
8 Betre er lite med rettferd enn innkomor store med urett.
Better is a little with righteousness, than great revenues without right.
9 Mannsens hjarta tenkjer ut sin veg, men Herren styrer hans stig.
The heart of man deviseth his way, but Jehovah directeth his steps.
10 Gudsord er på konungs lippor, i domen skal hans munn ei gjera mistak.
An oracle is on the lips of the king: his mouth will not err in judgment.
11 Rett vegt og rette vegtskåler høyrer Herren til, hans verk er alle lodd i pungen.
The just balance and scales are Jehovah's; all the weights of the bag are his work.
12 Ugudleg åtferd er ein styggedom for kongar, for truna stend trygt ved rettferd.
It is an abomination to kings to commit wickedness; for the throne is established by righteousness.
13 Kongen likar rettferdige lippor, dei elskar den som segjer det som er rett.
Righteous lips are the delight of kings, and they love him that speaketh aright.
14 Konungs vreide er daude-bod, men ein vismann stiller vreiden.
The fury of a king is [as] messengers of death; but a wise man will pacify it.
15 I ljos frå konungs åsyn er det liv, og hans godhug er som ei regnsky um våren.
In the light of the king's countenance is life, and his favour is as a cloud of the latter rain.
16 Å vinna visdom - kor mykje betre er det ei enn gull! Å vinna vit er meire verdt enn sylv.
How much better is it to get wisdom than fine gold, and the getting of intelligence to be preferred to silver!
17 Den vegen dei ærlege gjeng, er å fly frå vondt, den som agtar på sin veg, han varar si sjæl.
The highway of the upright is to depart from evil: he that taketh heed to his way keepeth his soul.
18 Fyre undergang gjeng ovmod, og stormod fyre fall.
Pride [goeth] before destruction, and a haughty spirit before a fall.
19 Betre er med armingar å vera audmjuk enn skifta herfang med ovmodige.
Better is it to be of a humble spirit with the meek, than to divide the spoil with the proud.
20 Den som agtar på ordet, skal finna lukka, den som lit på Herren - sæl er han!
He that giveth heed to the word shall find good; and whoso confideth in Jehovah, happy is he.
21 Den vise i hjarta vert kalla vitug, og søtleik på lipporne aukar lærdom.
The wise in heart is called intelligent, and the sweetness of the lips increaseth learning.
22 Klokskap er livsens kjelda for deim som eig han, men fåvit er refsing for fåvise folk.
Wisdom is a fountain of life for him that hath it; but the instruction of fools is folly.
23 Vismanns hjarta gjer munnen hans vitug og aukar læra på lipporne hans.
The heart of the wise maketh his mouth intelligent, and upon his lips increaseth learning.
24 Milde ord er honningdropar, søte for sjæli og lækjedom for beini.
Pleasant words are [as] a honeycomb, sweet to the soul, and health for the bones.
25 Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
There is a way that seemeth right unto a man, but the end thereof is the ways of death.
26 Vinne-kars hunger onnar for honom, for hans eigen munn driv på.
The appetite of the labourer laboureth for him, for his mouth urgeth him on.
27 Ein låk mann grev ei ulukke-grav, og det logar som eld på lipporne hans.
A man of Belial diggeth up evil, and on his lips there is as a scorching fire.
28 Ein ranglyndt mann yppar trætta, og den som ber drøs, skil ven frå ven.
A false man soweth contention; and a talebearer separateth very friends.
29 Ein valdsmann lokkar næsten sin, og leider han inn på ein veg som ei er god.
A violent man enticeth his neighbour, and leadeth him into a way that is not good.
30 Den som let augo att, vil tenkja range tankar, den som knip lipporne i hop, set vondt i verk.
He that shutteth his eyes, [it is] to devise froward things; biting his lips, he bringeth evil to pass.
31 Grå hår er fager krans! Han er å vinna på rettferds veg.
The hoary head is a crown of glory, [if] it is found in the way of righteousness.
32 Ein tolug mann er betre enn ei kjempa, og den som styrer hugen sin, stend yver den som tek ein by.
He that is slow to anger is better than the mighty, and he that ruleth his spirit than he that taketh a city.
33 Dei kastar terningen i fanget, men all hans avgjerd kjem frå Herren.
The lot is cast into the lap; but the whole decision is of Jehovah.
