< Salomos Ordsprog 15 >
1 Mildt svar døyver harm, men eit kvast ord vekkjer vreide.
Yumuşak yanıt gazabı yatıştırır, Oysa yaralayıcı söz öfkeyi alevlendirir.
2 Tunga åt vismenner gjev god kunnskap, men narreskap gøyser or munnen på dårar.
Bilgenin dili bilgiyi iyi kullanır, Akılsızın ağzındansa ahmaklık akar.
3 Allstad hev Herren augo sine, dei ser etter vonde og gode.
RAB'bin gözü her yerde olanı görür, Kötüleri de iyileri de gözler.
4 Linnmælt tunga er livsens tre, men range tunga gjev hjartesår.
Okşayıcı dil yaşam verir, Çarpık dilse ruhu yaralar.
5 Ein uviting vanvyrder far sin’s age, men den som agtar på refsing, vert klok.
Ahmak babasının uyarılarını küçümser, İhtiyatlı kişi azara kulak verir.
6 Rettferdig manns hus eig stor rikdom, men d’er ugreida med ugudleg manns inntekt.
Doğru kişinin evi büyük hazine gibidir, Kötünün geliriyse sıkıntı kaynağıdır.
7 Vismanns-lippor strår ut kunnskap, men so er ei med dårehjarta.
Bilgelerin dudakları bilgi yayar, Ama akılsızların yüreği öyle değildir.
8 Gudløysings offer er ei gruv for Herren, men bøn frå ærlege han likar godt.
RAB kötülerin kurbanından iğrenir, Ama doğruların duası O'nu hoşnut eder.
9 Gudløysings veg er ei gruv for Herren, men han elskar den som renner etter rettferd.
RAB kötü kişinin yolundan iğrenir, Doğruluğun ardından gideni sever.
10 Hard refsing fær den som gjeng ut av vegen, den som hatar age, skal døy.
Yoldan sapan şiddetle cezalandırılır Ve azarlanmaktan nefret eden ölüme gider.
11 Helheim og avgrunn ligg i dagen for Herren, kor mykje meir då menneskje-hjarto. (Sheol )
RAB, ölüm ve yıkım diyarında olup biteni bilir, Nerde kaldı ki insanın yüreği! (Sheol )
12 Spottaren likar ikkje at ein lastar honom, til vismenner gjeng han ikkje.
Alaycı kişi azarlanmaktan hoşlanmaz, Bilgelere gidip danışmaz.
13 Gladværugt hjarta gjer andlitet ljost, men modet vert brote i hjartesorg.
Mutlu yürek yüzü neşelendirir, Acılı yürek ruhu ezer.
14 Vitug manns hjarta søkjer kunnskap, men dåremunn fer berre med narreskap.
Akıllı yürek bilgi arar, Akılsızın ağzıysa ahmaklıkla beslenir.
15 Alle ein armings dagar er vonde, men den glade i hjarta hev gjestebod alltid.
Mazlumun bütün günleri sıkıntı doludur, Mutlu bir yürekse sahibine sürekli ziyafettir.
16 Betre er lite med otte for Herren enn eigedom stor med uro attåt.
Yoksul olup RAB'den korkmak, Zengin olup kaygı içinde yaşamaktan yeğdir.
17 Betre ei nista av kål med kjærleik til enn gjødde uksen med hat attåt.
Sevgi dolu bir ortamdaki sebze yemeği, Nefret dolu bir ortamdaki besili danadan yeğdir.
18 Brålyndt mann valdar trætta, men den toluge stiller kiv.
Huysuz kişi çekişme yaratır, Sabırlı kişi kavgayı yatıştırır.
19 Vegen for letingen er som eit klungergjerde, men stigen er brøytt for dei ærlege.
Tembelin yolu dikenli çit gibidir, Doğrunun yoluysa ana caddeye benzer.
20 Ein vis son gjer far sin gleda, men eit dårlegt menneskje vanvyrder mor si.
Bilge çocuk babasını sevindirir, Akılsız çocuksa annesini küçümser.
21 Dårskap er gleda for vitlaus mann, men ein vitug mann gjeng beint fram.
Sağduyudan yoksun kişi ahmaklığıyla sevinir, Ama akıllı insan dürüst bir yaşam sürer.
22 Råder vert til inkjes utan rådleggjing, men med mange rådgjevarar kjem dei i stand.
Karşılıklı danışılmazsa tasarılar boşa çıkar, Danışmanların çokluğuyla başarıya ulaşılır.
23 Mannen gled seg når munnen kann svara, og eit ord i rette tid, kor godt det er!
Uygun yanıt sahibini mutlu eder, Yerinde söylenen söz ne güzeldir!
24 Den vituge gjeng livsens veg uppetter, for han vil sleppa burt frå helheimen der nede. (Sheol )
Sağduyulu kişi yukarıya, yaşama giden yoldadır, Bu da ölüler diyarına inmesini önler. (Sheol )
25 Herren riv huset ned for dei ovmodige, men for enkja let han merkesteinen standa.
RAB kibirlinin evini yıkar, Dul kadının sınırını korur.
26 Vonde tankar er ei gruv for Herren, men milde ord er reine.
RAB kötünün tasarılarından iğrenir, Temiz düşüncelerden hoşnut kalır.
27 Den vinnekjære fær sitt hus i ulag, men den som hatar mutor, han skal liva.
Kazanca düşkün kişi kendi evine sıkıntı verir, Rüşvetten nefret edense rahat yaşar.
28 Rettferdig tenkjer i sitt hjarta korleis han skal svara, men gudlause let vondskap gøysa ut or munnen.
Doğru kişinin aklı yanıtını iyi tartar, Kötünün ağzı kötülük saçar.
29 Langt er Herren burte frå dei gudlause, men bøni frå rettferdige han høyrer.
RAB kötülerden uzak durur, Oysa doğruların duasını duyar.
30 Ljos i augo hjarta gled, tidend god gjev merg i beini.
Gülen gözler yüreği sevindirir, İyi haber bedeni ferahlatır.
31 Det øyra som høyrer på rettleiding til livet, held seg gjerne med vismenn i lag.
Yaşam veren uyarıları dinleyen, Bilgeler arasında konaklar.
32 Den som vandar age, vanvyrder si sjæl, den som høyrer på rettleiding, vinn seg vit.
Terbiyeden kaçan kendine zarar verir, Azara kulak verense sağduyu kazanır.
33 Otte for Herren er age til visdom, og fyre æra gjeng andmykt.
RAB korkusu bilgelik öğretir, Alçakgönüllülük de onurun önkoşuludur.