< Salomos Ordsprog 15 >
1 Mildt svar døyver harm, men eit kvast ord vekkjer vreide.
Responsio mollis frangit iram: sermo durus suscitat furorem.
2 Tunga åt vismenner gjev god kunnskap, men narreskap gøyser or munnen på dårar.
Lingua sapientium ornat scientiam: os fatuorum ebullit stultitiam.
3 Allstad hev Herren augo sine, dei ser etter vonde og gode.
In omni loco oculi Domini contemplantur bonos et malos.
4 Linnmælt tunga er livsens tre, men range tunga gjev hjartesår.
Lingua placabilis, lignum vitae: quae autem immoderata est, conteret spiritum.
5 Ein uviting vanvyrder far sin’s age, men den som agtar på refsing, vert klok.
Stultus irridet disciplinam patris sui: qui autem custodit increpationes, astutior fiet. In abundanti iustitia virtus maxima est: cogitationes autem impiorum eradicabuntur.
6 Rettferdig manns hus eig stor rikdom, men d’er ugreida med ugudleg manns inntekt.
Domus iusti plurima fortitudo: et in fructibus impii conturbatio.
7 Vismanns-lippor strår ut kunnskap, men so er ei med dårehjarta.
Labia sapientium disseminabunt scientiam: cor stultorum dissimile erit.
8 Gudløysings offer er ei gruv for Herren, men bøn frå ærlege han likar godt.
Victimae impiorum abominabiles Domino: vota iustorum placabilia:
9 Gudløysings veg er ei gruv for Herren, men han elskar den som renner etter rettferd.
Abominatio est Domino via impii: qui sequitur iustitiam, diligitur ab eo.
10 Hard refsing fær den som gjeng ut av vegen, den som hatar age, skal døy.
Doctrina mala deserentium viam vitae: qui increpationes odit, morietur.
11 Helheim og avgrunn ligg i dagen for Herren, kor mykje meir då menneskje-hjarto. (Sheol )
Infernus, et perditio coram Domino: quanto magis corda filiorum hominum? (Sheol )
12 Spottaren likar ikkje at ein lastar honom, til vismenner gjeng han ikkje.
Non amat pestilens eum, qui se corripit: nec ad sapientes graditur.
13 Gladværugt hjarta gjer andlitet ljost, men modet vert brote i hjartesorg.
Cor gaudens exhilarat faciem: in moerore animi deiicitur spiritus.
14 Vitug manns hjarta søkjer kunnskap, men dåremunn fer berre med narreskap.
Cor sapientis quaerit doctrinam: et os stultorum pascitur imperitia.
15 Alle ein armings dagar er vonde, men den glade i hjarta hev gjestebod alltid.
Omnes dies pauperis, mali: secura mens quasi iuge convivium.
16 Betre er lite med otte for Herren enn eigedom stor med uro attåt.
Melius est parum cum timore Domini, quam thesauri magni et insatiabiles.
17 Betre ei nista av kål med kjærleik til enn gjødde uksen med hat attåt.
Melius est vocari ad olera cum charitate: quam ad vitulum saginatum cum odio.
18 Brålyndt mann valdar trætta, men den toluge stiller kiv.
Vir iracundus provocat rixas: qui patiens est, mitigat suscitatas.
19 Vegen for letingen er som eit klungergjerde, men stigen er brøytt for dei ærlege.
Iter pigrorum quasi sepes spinarum: via iustorum absque offendiculo.
20 Ein vis son gjer far sin gleda, men eit dårlegt menneskje vanvyrder mor si.
Filius sapiens laetificat patrem: et stultus homo despicit matrem suam.
21 Dårskap er gleda for vitlaus mann, men ein vitug mann gjeng beint fram.
Stultitia gaudium stulto: et vir prudens dirigit gressus suos.
22 Råder vert til inkjes utan rådleggjing, men med mange rådgjevarar kjem dei i stand.
Dissipantur cogitationes ubi non est consilium: ubi vero sunt plures consiliarii, confirmantur.
23 Mannen gled seg når munnen kann svara, og eit ord i rette tid, kor godt det er!
Laetatur homo in sententia oris sui: et sermo opportunus est optimus.
24 Den vituge gjeng livsens veg uppetter, for han vil sleppa burt frå helheimen der nede. (Sheol )
Semita vitae super eruditum, ut declinet de inferno novissimo. (Sheol )
25 Herren riv huset ned for dei ovmodige, men for enkja let han merkesteinen standa.
Domum superborum demolietur Dominus: et firmos faciet terminos viduae.
26 Vonde tankar er ei gruv for Herren, men milde ord er reine.
Abominatio Domini cogitationes malae: et purus sermo pulcherrimus firmabitur ab eo.
27 Den vinnekjære fær sitt hus i ulag, men den som hatar mutor, han skal liva.
Conturbat domum suam qui sectatur avaritiam: qui autem odit munera, vivet. Per misericordiam et fidem purgantur peccata: per timorem autem Domini declinat omnis a malo.
28 Rettferdig tenkjer i sitt hjarta korleis han skal svara, men gudlause let vondskap gøysa ut or munnen.
Mens iusti meditatur obedientiam: os impiorum redundat malis.
29 Langt er Herren burte frå dei gudlause, men bøni frå rettferdige han høyrer.
Longe est Dominus ab impiis: et orationes iustorum exaudiet.
30 Ljos i augo hjarta gled, tidend god gjev merg i beini.
Lux oculorum laetificat animam: fama bona impinguat ossa.
31 Det øyra som høyrer på rettleiding til livet, held seg gjerne med vismenn i lag.
Auris, quae audit increpationes vitae, in medio sapientium commorabitur.
32 Den som vandar age, vanvyrder si sjæl, den som høyrer på rettleiding, vinn seg vit.
Qui abiicit disciplinam, despicit animam suam: qui autem acquiescit increpationibus, possessor est cordis.
33 Otte for Herren er age til visdom, og fyre æra gjeng andmykt.
Timor Domini, disciplina sapientiae: et gloriam praecedit humilitas.