< Salomos Ordsprog 15 >

1 Mildt svar døyver harm, men eit kvast ord vekkjer vreide.
La réponse douce apaise la fureur; mais la parole fâcheuse excite la colère.
2 Tunga åt vismenner gjev god kunnskap, men narreskap gøyser or munnen på dårar.
La langue des sages embellit la science; mais la bouche des fous profère la folie.
3 Allstad hev Herren augo sine, dei ser etter vonde og gode.
Les yeux de l'Eternel sont en tous lieux, contemplant les méchants et les bons.
4 Linnmælt tunga er livsens tre, men range tunga gjev hjartesår.
La langue qui corrige [le prochain], est [comme] l'arbre de vie; mais celle où il y a de la perversité, est un rompement d'esprit.
5 Ein uviting vanvyrder far sin’s age, men den som agtar på refsing, vert klok.
Le fou méprise l'instruction de son père; mais celui qui prend garde à la répréhension, deviendra bien-avisé.
6 Rettferdig manns hus eig stor rikdom, men d’er ugreida med ugudleg manns inntekt.
Il y a un grand trésor dans la maison du juste; mais il y a du trouble dans le revenu du méchant.
7 Vismanns-lippor strår ut kunnskap, men so er ei med dårehjarta.
Les lèvres des sages répandent partout la science; mais le cœur des fous ne fait pas ainsi.
8 Gudløysings offer er ei gruv for Herren, men bøn frå ærlege han likar godt.
Le sacrifice des méchants est en abomination à l'Eternel; mais la requête des hommes droits lui est agréable.
9 Gudløysings veg er ei gruv for Herren, men han elskar den som renner etter rettferd.
La voie du méchant est en abomination à l'Eternel; mais il aime celui qui s'adonne soigneusement à la justice.
10 Hard refsing fær den som gjeng ut av vegen, den som hatar age, skal døy.
Le châtiment est fâcheux à celui qui quitte le [droit] chemin; [mais] celui qui hait d'être repris, mourra.
11 Helheim og avgrunn ligg i dagen for Herren, kor mykje meir då menneskje-hjarto. (Sheol h7585)
Le sépulcre et le gouffre sont devant l'Eternel; combien plus les cœurs des enfants des hommes? (Sheol h7585)
12 Spottaren likar ikkje at ein lastar honom, til vismenner gjeng han ikkje.
Le moqueur n'aime point qu'on le reprenne, et il n'ira [jamais] vers les sages.
13 Gladværugt hjarta gjer andlitet ljost, men modet vert brote i hjartesorg.
Le cœur joyeux rend la face belle, mais l'esprit est abattu par l'ennui du cœur.
14 Vitug manns hjarta søkjer kunnskap, men dåremunn fer berre med narreskap.
Le cœur de l'homme prudent cherche la science; mais la bouche des fous se repaît de folie.
15 Alle ein armings dagar er vonde, men den glade i hjarta hev gjestebod alltid.
Tous les jours de l'affligé sont mauvais; mais quand on a le cœur gai, c'est un banquet perpétuel.
16 Betre er lite med otte for Herren enn eigedom stor med uro attåt.
Un peu de bien vaut mieux avec la crainte de l'Eternel, qu'un grand trésor avec lequel il y a du trouble.
17 Betre ei nista av kål med kjærleik til enn gjødde uksen med hat attåt.
Mieux vaut un repas d'herbes, où il y a de l'amitié, qu'un repas de bœuf bien gras, où il y a de la haine.
18 Brålyndt mann valdar trætta, men den toluge stiller kiv.
L'homme furieux excite la querelle; mais l'homme tardif à colère apaise la dispute.
19 Vegen for letingen er som eit klungergjerde, men stigen er brøytt for dei ærlege.
La voie du paresseux est comme une haie de ronces; mais le chemin des hommes droits est relevé.
20 Ein vis son gjer far sin gleda, men eit dårlegt menneskje vanvyrder mor si.
L'enfant sage réjouit le père; mais l'homme insensé méprise sa mère.
21 Dårskap er gleda for vitlaus mann, men ein vitug mann gjeng beint fram.
La folie est la joie de celui qui est dépourvu de sens; mais l'homme prudent dresse ses pas pour marcher.
22 Råder vert til inkjes utan rådleggjing, men med mange rådgjevarar kjem dei i stand.
Les résolutions deviennent inutiles où il n'y a point de conseil; mais il y a de la fermeté dans la multitude des conseillers.
23 Mannen gled seg når munnen kann svara, og eit ord i rette tid, kor godt det er!
L'homme a de la joie dans les réponses de sa bouche; et la parole dite en son temps combien est-elle bonne?
24 Den vituge gjeng livsens veg uppetter, for han vil sleppa burt frå helheimen der nede. (Sheol h7585)
Le chemin de la vie tend en haut pour l'homme prudent, afin qu'il se retire du sépulcre qui est en bas. (Sheol h7585)
25 Herren riv huset ned for dei ovmodige, men for enkja let han merkesteinen standa.
L'Eternel démolit la maison des orgueilleux, mais il établit la borne de la veuve.
26 Vonde tankar er ei gruv for Herren, men milde ord er reine.
Les pensées du malin sont en abomination à l'Eternel; mais celles de ceux qui sont purs, sont des paroles agréables.
27 Den vinnekjære fær sitt hus i ulag, men den som hatar mutor, han skal liva.
Celui qui est entièrement adonné au gain déshonnête, trouble sa maison; mais celui qui hait les dons, vivra.
28 Rettferdig tenkjer i sitt hjarta korleis han skal svara, men gudlause let vondskap gøysa ut or munnen.
Le cœur du juste médite ce qu'il doit répondre; mais la bouche des méchants profère des choses mauvaises.
29 Langt er Herren burte frå dei gudlause, men bøni frå rettferdige han høyrer.
L'Eternel est loin des méchants; mais il exauce la requête des justes.
30 Ljos i augo hjarta gled, tidend god gjev merg i beini.
La clarté des yeux réjouit le cœur; et la bonne renommée engraisse les os.
31 Det øyra som høyrer på rettleiding til livet, held seg gjerne med vismenn i lag.
L'oreille qui écoute la répréhension de vie, logera parmi les sages.
32 Den som vandar age, vanvyrder si sjæl, den som høyrer på rettleiding, vinn seg vit.
Celui qui rejette l'instruction a en dédain son âme; mais celui qui écoute la répréhension, s'acquiert du sens.
33 Otte for Herren er age til visdom, og fyre æra gjeng andmykt.
La crainte de l'Eternel est une instruction de sagesse, et l'humilité va devant la gloire.

< Salomos Ordsprog 15 >