< Salomos Ordsprog 15 >

1 Mildt svar døyver harm, men eit kvast ord vekkjer vreide.
A soft answer turneth away fury; but a grievous word stirreth up anger.
2 Tunga åt vismenner gjev god kunnskap, men narreskap gøyser or munnen på dårar.
The tongue of the wise useth knowledge aright; but the mouth of the foolish poureth out folly.
3 Allstad hev Herren augo sine, dei ser etter vonde og gode.
The eyes of Jehovah are in every place, beholding the evil and the good.
4 Linnmælt tunga er livsens tre, men range tunga gjev hjartesår.
Gentleness of tongue is a tree of life; but crookedness therein is a breaking of the spirit.
5 Ein uviting vanvyrder far sin’s age, men den som agtar på refsing, vert klok.
A fool despiseth his father's instruction; but he that regardeth reproof becometh prudent.
6 Rettferdig manns hus eig stor rikdom, men d’er ugreida med ugudleg manns inntekt.
In the house of a righteous [man] is much treasure; but in the revenue of a wicked [man] is disturbance.
7 Vismanns-lippor strår ut kunnskap, men so er ei med dårehjarta.
The lips of the wise disperse knowledge, but not so the heart of the foolish.
8 Gudløysings offer er ei gruv for Herren, men bøn frå ærlege han likar godt.
The sacrifice of the wicked is an abomination to Jehovah; but the prayer of the upright is his delight.
9 Gudløysings veg er ei gruv for Herren, men han elskar den som renner etter rettferd.
The way of a wicked [man] is an abomination to Jehovah; but him that pursueth righteousness he loveth.
10 Hard refsing fær den som gjeng ut av vegen, den som hatar age, skal døy.
Grievous correction is for him that forsaketh the path; he that hateth reproof shall die.
11 Helheim og avgrunn ligg i dagen for Herren, kor mykje meir då menneskje-hjarto. (Sheol h7585)
Sheol and destruction are before Jehovah; how much more then the hearts of the children of men! (Sheol h7585)
12 Spottaren likar ikkje at ein lastar honom, til vismenner gjeng han ikkje.
A scorner loveth not one that reproveth him; he will not go unto the wise.
13 Gladværugt hjarta gjer andlitet ljost, men modet vert brote i hjartesorg.
A joyful heart maketh a cheerful countenance; but by sorrow of heart the spirit is broken.
14 Vitug manns hjarta søkjer kunnskap, men dåremunn fer berre med narreskap.
The heart of an intelligent [man] seeketh knowledge; but the mouth of the foolish feedeth on folly.
15 Alle ein armings dagar er vonde, men den glade i hjarta hev gjestebod alltid.
All the days of the afflicted are evil; but a cheerful heart is a continual feast.
16 Betre er lite med otte for Herren enn eigedom stor med uro attåt.
Better is little with the fear of Jehovah than great store and disquietude therewith.
17 Betre ei nista av kål med kjærleik til enn gjødde uksen med hat attåt.
Better is a meal of herbs where love is, than a fatted ox and hatred therewith.
18 Brålyndt mann valdar trætta, men den toluge stiller kiv.
A furious man stirreth up contention; but he that is slow to anger appeaseth strife.
19 Vegen for letingen er som eit klungergjerde, men stigen er brøytt for dei ærlege.
The way of the sluggard is as a hedge of thorns; but the path of the upright is made plain.
20 Ein vis son gjer far sin gleda, men eit dårlegt menneskje vanvyrder mor si.
A wise son maketh a glad father; but a foolish man despiseth his mother.
21 Dårskap er gleda for vitlaus mann, men ein vitug mann gjeng beint fram.
Folly is joy to him that is void of sense; but a man of understanding regulateth his walk.
22 Råder vert til inkjes utan rådleggjing, men med mange rådgjevarar kjem dei i stand.
Without counsel purposes are disappointed; but in the multitude of counsellors they are established.
23 Mannen gled seg når munnen kann svara, og eit ord i rette tid, kor godt det er!
A man hath joy by the answer of his mouth; and a word in its season, how good is it!
24 Den vituge gjeng livsens veg uppetter, for han vil sleppa burt frå helheimen der nede. (Sheol h7585)
The path of life is upwards for the wise, that he may depart from Sheol beneath. (Sheol h7585)
25 Herren riv huset ned for dei ovmodige, men for enkja let han merkesteinen standa.
Jehovah plucketh up the house of the proud; but he establisheth the boundary of the widow.
26 Vonde tankar er ei gruv for Herren, men milde ord er reine.
The thoughts of the evil [man] are an abomination to Jehovah; but pure words are pleasant.
27 Den vinnekjære fær sitt hus i ulag, men den som hatar mutor, han skal liva.
He that is greedy of gain troubleth his own house; but he that hateth gifts shall live.
28 Rettferdig tenkjer i sitt hjarta korleis han skal svara, men gudlause let vondskap gøysa ut or munnen.
The heart of a righteous [man] studieth to answer; but the mouth of the wicked poureth out evil things.
29 Langt er Herren burte frå dei gudlause, men bøni frå rettferdige han høyrer.
Jehovah is far from the wicked; but he heareth the prayer of the righteous.
30 Ljos i augo hjarta gled, tidend god gjev merg i beini.
That which enlighteneth the eyes rejoiceth the heart; good tidings make the bones fat.
31 Det øyra som høyrer på rettleiding til livet, held seg gjerne med vismenn i lag.
The ear that heareth the reproof of life shall abide among the wise.
32 Den som vandar age, vanvyrder si sjæl, den som høyrer på rettleiding, vinn seg vit.
He that refuseth instruction despiseth his own soul; but he that heareth reproof getteth sense.
33 Otte for Herren er age til visdom, og fyre æra gjeng andmykt.
The fear of Jehovah is the discipline of wisdom, and before honour [goeth] humility.

< Salomos Ordsprog 15 >