< Salomos Ordsprog 14 >

1 Kvinnevisdom byggjer huset sitt, men dårskap riv det ned med henderne.
Toute femme sage bâtit sa maison; mais la folle la ruine de ses mains.
2 Den som ottast Herren, fer ærleg fram, men krokvegar gjeng den som vanvyrder honom.
Celui qui marche en sa droiture, révère l'Eternel; mais celui qui va de travers en ses voies, le méprise.
3 I narrens munn er ovmods ris, men dei vise hev lipporne sine til vern.
La verge d'orgueil est dans la bouche du fou; mais les lèvres des sages les garderont.
4 Utan uksar er krubba tom, men når stuten er sterk, vert innkoma stor.
Où il n'y a point de bœuf, la grange est vide; et l'abondance du revenu provient de la force du bœuf.
5 Ikkje lyg eit ærlegt vitne, men det falske vitne andar lygn.
Le témoin véritable ne mentira [jamais]; mais le faux témoin avance volontiers des mensonges.
6 Spottaren søkjer visdom, men fåfengt, men lett finn den skynsame kunnskap.
Le moqueur cherche la sagesse, et ne la trouve point; mais la science est aisée à trouver à l'homme intelligent.
7 Gakk burt frå ein dåre, ei fekk du der merka lippor med kunnskap.
Eloigne-toi de l'homme insensé, puisque tu ne lui as point connu de lèvres de science.
8 Klok manns visdom er: han skynar vegen sin, men dåre-narreskapen er: dei svik seg sjølv.
La sagesse de l'homme bien avisé est d'entendre sa voie; mais la folie des fous n'est que tromperie.
9 Dårar fær spott av sitt eige skuldoffer, men millom ærlege folk er godhug.
Les fous pallient le délit; mais il n'y a que plaisir entre les hommes droits.
10 Hjarta kjenner si eigi sorg, og gleda legg ingen framand seg uppi.
Le cœur d'un chacun connaît l'amertume de son âme; et un autre n'est point mêlé dans sa joie.
11 Gudlause folk fær sitt hus lagt i øyde, men ærlege folk ser tjeldet sitt bløma.
La maison des méchants sera abolie; mais le tabernacle des hommes droits fleurira.
12 Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
Il y a telle voie qui semble droite à l'homme, mais dont l'issue sont les voies de la mort.
13 Jamvel midt i låtten kjenner hjarta vondt, og enden på gleda er sorg.
Même en riant le cœur sera triste, et la joie finit par l'ennui.
14 Av åtferdi si skal den fråfalne mettast, og ein god mann held seg burte frå han.
Celui qui a un cœur hypocrite, sera rassasié de ses voies; mais l'homme de bien [le sera] de ce qui est en lui.
15 Den einfalde trur kvart ordet, men den kloke agtar på sine stig.
Le simple croit à toute parole; mais l'homme bien avisé considère ses pas.
16 Den vise ottast og held seg frå vondt, men dåren er brålyndt og trygg.
Le sage craint, et se retire du mal; mais le fou se met en colère, et se tient assuré.
17 Bråsinna mann gjer narreverk, og meinsløg mann vert hata.
L'homme colère fait des folies; et l'homme rusé est haï.
18 Einfalde erver dårskap, men dei kloke fær kunnskap til krans.
Les niais hériteront la folie; mais les bien-avisés seront couronnés de science.
19 Vonde skal bøygja seg for dei gode, og gudlause ved portarne til den rettferdige.
Les malins seront humiliés devant les bons, et les méchants, devant les portes du juste.
20 Ein fatig vert hata av venen sin jamvel, men ein rik vert elska av mange.
Le pauvre est haï, même de son ami; mais les amis du riche sont en grand nombre.
21 Vanvyrder du næsten din, syndar du, men sæl den som ynkast yver armingar.
Celui qui méprise son prochain s'égare; mais celui qui a pitié des débonnaires, est bienheureux.
22 Skal ikkje dei fara vilt som finn på vondt, og miskunn og truskap timast deim som finn på godt?
Ceux qui machinent du mal ne se fourvoient-ils pas? Mais la bonté et la vérité seront pour ceux qui procurent le bien.
23 Alt stræv fører vinning med seg, men tome ord gjev berre tap.
En tout travail il y a quelque profit, mais le babil des lèvres ne tourne qu'à disette.
24 Rikdomen er for dei vise ei krans, men narreskapen hjå dårar er narreskap.
Les richesses des sages leur sont [comme] une couronne; mais la folie des fous n'est que folie.
25 Eit sanningsvitne bergar liv, men den som andar lygn, er full av svik.
Le témoin véritable délivre les âmes; mais celui qui prononce des mensonges, n'est que tromperie.
26 Den som ottast Herren, hev ei borg so fast, og for hans born det finnast skal ei livd.
En la crainte de l'Eternel il y a une ferme assurance, et une retraite pour ses enfants.
27 Otte for Herren er livsens kjelda, so ein slepp undan daudesnaror.
La crainte de l'Eternel est une source de vie pour se détourner des filets de la mort.
28 Mykje folk er konungs prydnad, men folkemink er hovdings fall.
La puissance d'un Roi consiste dans la multitude du peuple; mais quand le peuple diminue, c'est l'abaissement du Prince.
29 Langmodig mann hev mykje vit, men bråhuga mann syner narreskap.
Celui qui est lent à la colère, est de grande intelligence; mais celui qui est prompt à se courroucer, excite la folie.
30 Spaklyndt hjarta er likamens liv, men ilska er ròt i beini.
Le cœur doux est la vie de la chair; mais l'envie est la vermoulure des os.
31 Trykkjer du armingen, spottar du skaparen hans, men du ærar skaparen når du er mild mot fatigmann.
Celui qui fait tort au pauvre, déshonore celui qui l'a fait; mais celui-là l'honore, qui a pitié du nécessiteux.
32 I ulukka si lyt den gudlause stupa, men den rettferdige hev trygd når han skal døy.
Le méchant sera poussé au loin par sa malice; mais le juste trouve retraite [même] en sa mort.
33 I hjarta på den vituge held visdomen seg still, men hjå dårar ter han seg fram.
La sagesse repose au cœur de l'homme intelligent; et elle est même reconnue au milieu des fous.
34 Rettferd upphøgjer eit folk, men syndi er skam for folki.
La justice élève une nation; mais le péché est l'opprobre des peuples.
35 Kongen likar godt den kloke tenar, men harmast på den som skjemmer seg ut.
Le Roi prend plaisir au serviteur prudent; mais son indignation sera contre celui qui lui fait déshonneur.

< Salomos Ordsprog 14 >