Salomos Ordsprog 14
1 Kvinnevisdom byggjer huset sitt, men dårskap riv det ned med henderne.
Wise [women] of women she builds house her and a foolish woman with hands her she tears down it.
2 Den som ottast Herren, fer ærleg fram, men krokvegar gjeng den som vanvyrder honom.
[one who] walks In uprightness his [is one] fearing Yahweh and [the] [one who] is crooked of ways his [is] despising him.
3 I narrens munn er ovmods ris, men dei vise hev lipporne sine til vern.
[is] in [the] mouth of A fool a shoot of pride and [the] lips of wise [people] it preserves them.
4 Utan uksar er krubba tom, men når stuten er sterk, vert innkoma stor.
When there not [are] cattle [the] feeding trough [is] clean and abundance of produce [is] by [the] strength of an ox.
5 Ikkje lyg eit ærlegt vitne, men det falske vitne andar lygn.
A witness of faithfulness not he tells lies and he may breathe out lies a witness of falsehood.
6 Spottaren søkjer visdom, men fåfengt, men lett finn den skynsame kunnskap.
He seeks a mocker wisdom and there [is] not and knowledge to a discerning [person] it is trifling.
7 Gakk burt frå ein dåre, ei fekk du der merka lippor med kunnskap.
Go from before to a person a fool and not you have known lips of knowledge.
8 Klok manns visdom er: han skynar vegen sin, men dåre-narreskapen er: dei svik seg sjølv.
[the] wisdom of A sensible [person] [is] to understand own way his and [the] foolishness of fools [is] deceit.
9 Dårar fær spott av sitt eige skuldoffer, men millom ærlege folk er godhug.
Fools he mocks guilt and [is] between upright [people] favor.
10 Hjarta kjenner si eigi sorg, og gleda legg ingen framand seg uppi.
A heart [is] knowing [the] bitterness of own self its and in joy its not he shares a stranger.
11 Gudlause folk fær sitt hus lagt i øyde, men ærlege folk ser tjeldet sitt bløma.
[the] house of Wicked [people] it will be destroyed and [the] tent of upright [people] it will flourish.
12 Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
There [is] a way right before a person and end its [is the] ways of death.
13 Jamvel midt i låtten kjenner hjarta vondt, og enden på gleda er sorg.
Also in laughter it is in pain a heart and end its joy [may be] grief.
14 Av åtferdi si skal den fråfalne mettast, og ein god mann held seg burte frå han.
From ways his he will be satisfied [one] backslidden of heart and from with himself a person good.
15 Den einfalde trur kvart ordet, men den kloke agtar på sine stig.
A naive person he believes every thing and a sensible [person] he considers step his.
16 Den vise ottast og held seg frå vondt, men dåren er brålyndt og trygg.
A wise [person] [is] fearing and [is] turning aside from evil and a fool [is] arrogant and [is] confident.
17 Bråsinna mann gjer narreverk, og meinsløg mann vert hata.
[a person] short of Anger he does foolishness and a person of evil devices he is hated.
18 Einfalde erver dårskap, men dei kloke fær kunnskap til krans.
They inherit naive people foolishness and sensible [people] they surround knowledge.
19 Vonde skal bøygja seg for dei gode, og gudlause ved portarne til den rettferdige.
They bow evil [people] before good [people] and wicked [people] at [the] gates of [the] righteous.
20 Ein fatig vert hata av venen sin jamvel, men ein rik vert elska av mange.
Also by neighbor his he is hated a poor [person] and [those who] love [the] rich [are] many.
21 Vanvyrder du næsten din, syndar du, men sæl den som ynkast yver armingar.
[one who] despises Neighbor his [is] sinning and [one who] shows favor to (humble [people] *Q(K)*) how blessed [is] he.
22 Skal ikkje dei fara vilt som finn på vondt, og miskunn og truskap timast deim som finn på godt?
¿ Not do they go astray devisers of evil and loyalty and faithfulness devisers of good.
23 Alt stræv fører vinning med seg, men tome ord gjev berre tap.
In all hard labor it is profit and word of lips only to poverty.
24 Rikdomen er for dei vise ei krans, men narreskapen hjå dårar er narreskap.
[is the] crown of Wise [people] wealth their [the] folly of fools [is] folly.
25 Eit sanningsvitne bergar liv, men den som andar lygn, er full av svik.
[is] delivering Lives a witness of reliability so he may breathe out lies deceit.
26 Den som ottast Herren, hev ei borg so fast, og for hans born det finnast skal ei livd.
[is] in [the] fear of Yahweh confidence of strength and to children his it will belong a refuge.
27 Otte for Herren er livsens kjelda, so ein slepp undan daudesnaror.
[the] fear of Yahweh [is] a fountain of life to turn aside from [the] snares of death.
28 Mykje folk er konungs prydnad, men folkemink er hovdings fall.
[is] in [the] multitude of A people [the] glory of a king and in not a people [the] ruin of a ruler.
29 Langmodig mann hev mykje vit, men bråhuga mann syner narreskap.
A [person] long of anger great of understanding and [a person] short of spirit [is] exalting foolishness.
30 Spaklyndt hjarta er likamens liv, men ilska er ròt i beini.
[is] [the] life of Bodies a heart of healing and [is] rottenness of bones jealousy.
31 Trykkjer du armingen, spottar du skaparen hans, men du ærar skaparen når du er mild mot fatigmann.
[one who] oppresses [the] poor He reproaches maker his and [is] honoring him [one who] shows favor to [the] needy.
32 I ulukka si lyt den gudlause stupa, men den rettferdige hev trygd når han skal døy.
By wickedness his he is pushed down a wicked [person] and [is] seeking refuge in death his a righteous [person].
33 I hjarta på den vituge held visdomen seg still, men hjå dårar ter han seg fram.
In [the] heart of a discerning [person] it rests wisdom and in [the] inward part[s] of fools it is made known.
34 Rettferd upphøgjer eit folk, men syndi er skam for folki.
Righteousness it exalts a nation and [is] a shame to a people sin.
35 Kongen likar godt den kloke tenar, men harmast på den som skjemmer seg ut.
[the] favor of A king [belongs] to a servant [who] acts prudently and fury his it belongs [one who] acts shamefully.
