Salomos Ordsprog 14
1 Kvinnevisdom byggjer huset sitt, men dårskap riv det ned med henderne.
Every wise woman has built her house, And the foolish breaks it down with her hands.
2 Den som ottast Herren, fer ærleg fram, men krokvegar gjeng den som vanvyrder honom.
Whoever is walking in his uprightness is fearing YHWH, And the perverted is despising Him [in] his ways.
3 I narrens munn er ovmods ris, men dei vise hev lipporne sine til vern.
A rod of pride [is] in the mouth of a fool, And the lips of the wise preserve them.
4 Utan uksar er krubba tom, men når stuten er sterk, vert innkoma stor.
Without oxen a stall [is] clean, And great [is] the increase by the power of the ox.
5 Ikkje lyg eit ærlegt vitne, men det falske vitne andar lygn.
A faithful witness does not lie, And a false witness breathes out lies.
6 Spottaren søkjer visdom, men fåfengt, men lett finn den skynsame kunnskap.
A scorner has sought wisdom, and it is not, And knowledge [is] easy to the intelligent.
7 Gakk burt frå ein dåre, ei fekk du der merka lippor med kunnskap.
Go from before a foolish man, Or you have not known the lips of knowledge.
8 Klok manns visdom er: han skynar vegen sin, men dåre-narreskapen er: dei svik seg sjølv.
The wisdom of the prudent [is] to understand his way, And the folly of fools [is] deceit.
9 Dårar fær spott av sitt eige skuldoffer, men millom ærlege folk er godhug.
Fools mock at a guilt-offering, And among the upright—a pleasing thing.
10 Hjarta kjenner si eigi sorg, og gleda legg ingen framand seg uppi.
The heart knows its own bitterness, And a stranger does not interfere with its joy.
11 Gudlause folk fær sitt hus lagt i øyde, men ærlege folk ser tjeldet sitt bløma.
The house of the wicked is destroyed, And the tent of the upright flourishes.
12 Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
There is a way—right before a man, And its latter end [are] ways of death.
13 Jamvel midt i låtten kjenner hjarta vondt, og enden på gleda er sorg.
Even in laughter is the heart pained, And the latter end of joy [is] affliction.
14 Av åtferdi si skal den fråfalne mettast, og ein god mann held seg burte frå han.
The backslider in heart is filled from his ways, And a good man—from his fruits.
15 Den einfalde trur kvart ordet, men den kloke agtar på sine stig.
The simple gives credence to everything, And the prudent attends to his step.
16 Den vise ottast og held seg frå vondt, men dåren er brålyndt og trygg.
The wise is fearing and turning from evil, And a fool is transgressing and is confident.
17 Bråsinna mann gjer narreverk, og meinsløg mann vert hata.
Whoever is short of temper does folly, And a man of wicked schemes is hated.
18 Einfalde erver dårskap, men dei kloke fær kunnskap til krans.
The simple have inherited folly, And the prudent are crowned [with] knowledge.
19 Vonde skal bøygja seg for dei gode, og gudlause ved portarne til den rettferdige.
The evil have bowed down before the good, And the wicked at the gates of the righteous.
20 Ein fatig vert hata av venen sin jamvel, men ein rik vert elska av mange.
The poor is hated even of his neighbor, And those loving the rich [are] many.
21 Vanvyrder du næsten din, syndar du, men sæl den som ynkast yver armingar.
Whoever is despising his neighbor sins, Whoever is favoring the humble, O his blessedness.
22 Skal ikkje dei fara vilt som finn på vondt, og miskunn og truskap timast deim som finn på godt?
Do they who are devising evil not err? And kindness and truth [are] to those devising good,
23 Alt stræv fører vinning med seg, men tome ord gjev berre tap.
In all labor there is advantage, And a thing of the lips [is] only to want.
24 Rikdomen er for dei vise ei krans, men narreskapen hjå dårar er narreskap.
The crown of the wise is their wealth, The folly of fools [is] folly.
25 Eit sanningsvitne bergar liv, men den som andar lygn, er full av svik.
A true witness is delivering souls, And a deceitful one breathes out lies.
26 Den som ottast Herren, hev ei borg so fast, og for hans born det finnast skal ei livd.
Strong confidence [is] in the fear of YHWH, And there is a refuge to His sons.
27 Otte for Herren er livsens kjelda, so ein slepp undan daudesnaror.
The fear of YHWH [is] a fountain of life, To turn aside from snares of death.
28 Mykje folk er konungs prydnad, men folkemink er hovdings fall.
The honor of a king [is] in the multitude of a people, And the ruin of a prince in lack of people.
29 Langmodig mann hev mykje vit, men bråhuga mann syner narreskap.
Whoever is slow to anger [is] of great understanding, And whoever is short in temper is exalting folly.
30 Spaklyndt hjarta er likamens liv, men ilska er ròt i beini.
A healed heart [is] life to the flesh, And rottenness to the bones [is] envy.
31 Trykkjer du armingen, spottar du skaparen hans, men du ærar skaparen når du er mild mot fatigmann.
An oppressor of the poor reproaches his Maker, And whoever is honoring Him Is favoring the needy.
32 I ulukka si lyt den gudlause stupa, men den rettferdige hev trygd når han skal døy.
The wicked is driven away in his wickedness, And the righteous [is] trustful in his death.
33 I hjarta på den vituge held visdomen seg still, men hjå dårar ter han seg fram.
Wisdom rests in the heart of the intelligent. And it is known in the midst of fools.
34 Rettferd upphøgjer eit folk, men syndi er skam for folki.
Righteousness exalts a nation, And the righteousness of peoples [is] a sin-offering.
35 Kongen likar godt den kloke tenar, men harmast på den som skjemmer seg ut.
The favor of a king [is] to a wise servant, And one causing shame is an object of his wrath!
