Salomos Ordsprog 14
1 Kvinnevisdom byggjer huset sitt, men dårskap riv det ned med henderne.
Every wise woman builds her house, but a foolish one tears it down with her own hands.
2 Den som ottast Herren, fer ærleg fram, men krokvegar gjeng den som vanvyrder honom.
He who walks in uprightness fears the LORD, but the one who is devious in his ways despises Him.
3 I narrens munn er ovmods ris, men dei vise hev lipporne sine til vern.
The proud speech of a fool brings a rod to his back, but the lips of the wise protect them.
4 Utan uksar er krubba tom, men når stuten er sterk, vert innkoma stor.
Where there are no oxen, the manger is empty, but an abundant harvest comes through the strength of the ox.
5 Ikkje lyg eit ærlegt vitne, men det falske vitne andar lygn.
An honest witness does not deceive, but a dishonest witness pours forth lies.
6 Spottaren søkjer visdom, men fåfengt, men lett finn den skynsame kunnskap.
A mocker seeks wisdom and finds none, but knowledge comes easily to the discerning.
7 Gakk burt frå ein dåre, ei fekk du der merka lippor med kunnskap.
Stay away from a foolish man; you will gain no knowledge from his speech.
8 Klok manns visdom er: han skynar vegen sin, men dåre-narreskapen er: dei svik seg sjølv.
The wisdom of the prudent is to discern his way, but the folly of fools deceives them.
9 Dårar fær spott av sitt eige skuldoffer, men millom ærlege folk er godhug.
Fools mock the making of amends, but goodwill is found among the upright.
10 Hjarta kjenner si eigi sorg, og gleda legg ingen framand seg uppi.
The heart knows its own bitterness, and no stranger shares in its joy.
11 Gudlause folk fær sitt hus lagt i øyde, men ærlege folk ser tjeldet sitt bløma.
The house of the wicked will be destroyed, but the tent of the upright will flourish.
12 Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
There is a way that seems right to a man, but its end is the way of death.
13 Jamvel midt i låtten kjenner hjarta vondt, og enden på gleda er sorg.
Even in laughter the heart may ache, and joy may end in sorrow.
14 Av åtferdi si skal den fråfalne mettast, og ein god mann held seg burte frå han.
The backslider in heart receives the fill of his own ways, but a good man is rewarded for his ways.
15 Den einfalde trur kvart ordet, men den kloke agtar på sine stig.
The simple man believes every word, but the prudent man watches his steps.
16 Den vise ottast og held seg frå vondt, men dåren er brålyndt og trygg.
A wise man fears and turns from evil, but a fool is careless and reckless.
17 Bråsinna mann gjer narreverk, og meinsløg mann vert hata.
A quick-tempered man acts foolishly, and a devious man is hated.
18 Einfalde erver dårskap, men dei kloke fær kunnskap til krans.
The simple inherit folly, but the prudent are crowned with knowledge.
19 Vonde skal bøygja seg for dei gode, og gudlause ved portarne til den rettferdige.
The evil bow before the good, and the wicked at the gates of the righteous.
20 Ein fatig vert hata av venen sin jamvel, men ein rik vert elska av mange.
The poor man is hated even by his neighbor, but many are those who love the rich.
21 Vanvyrder du næsten din, syndar du, men sæl den som ynkast yver armingar.
He who despises his neighbor sins, but blessed is he who shows kindness to the poor.
22 Skal ikkje dei fara vilt som finn på vondt, og miskunn og truskap timast deim som finn på godt?
Do not those who contrive evil go astray? But those who plan goodness find loving devotion and faithfulness.
23 Alt stræv fører vinning med seg, men tome ord gjev berre tap.
There is profit in all labor, but mere talk leads only to poverty.
24 Rikdomen er for dei vise ei krans, men narreskapen hjå dårar er narreskap.
The crown of the wise is their wealth, but the effort of fools is folly.
25 Eit sanningsvitne bergar liv, men den som andar lygn, er full av svik.
A truthful witness saves lives, but one who utters lies is deceitful.
26 Den som ottast Herren, hev ei borg so fast, og for hans born det finnast skal ei livd.
He who fears the LORD is secure in confidence, and his children shall have a place of refuge.
27 Otte for Herren er livsens kjelda, so ein slepp undan daudesnaror.
The fear of the LORD is a fountain of life, turning a man from the snares of death.
28 Mykje folk er konungs prydnad, men folkemink er hovdings fall.
A large population is a king’s splendor, but a lack of subjects is a prince’s ruin.
29 Langmodig mann hev mykje vit, men bråhuga mann syner narreskap.
A patient man has great understanding, but a quick-tempered man promotes folly.
30 Spaklyndt hjarta er likamens liv, men ilska er ròt i beini.
A tranquil heart is life to the body, but envy rots the bones.
31 Trykkjer du armingen, spottar du skaparen hans, men du ærar skaparen når du er mild mot fatigmann.
Whoever oppresses the poor taunts their Maker, but whoever is kind to the needy honors Him.
32 I ulukka si lyt den gudlause stupa, men den rettferdige hev trygd når han skal døy.
The wicked man is thrown down by his own sin, but the righteous man has a refuge even in death.
33 I hjarta på den vituge held visdomen seg still, men hjå dårar ter han seg fram.
Wisdom rests in the heart of the discerning; even among fools she is known.
34 Rettferd upphøgjer eit folk, men syndi er skam for folki.
Righteousness exalts a nation, but sin is a disgrace to any people.
35 Kongen likar godt den kloke tenar, men harmast på den som skjemmer seg ut.
A king delights in a wise servant, but his anger falls on the shameful.
