Salomos Ordsprog 13
1 Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
Bilge kişi terbiye edilmeyi sever, Alaycı kişi azarlansa da aldırmaz.
2 Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
İyi insan ağzından çıkan sözler için ödüllendirilir, Ama hainlerin soluduğu zorbalıktır.
3 Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
Dilini tutan canını korur, Ama boşboğazın sonu yıkımdır.
4 Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
Tembel canının çektiğini elde edemez, Çalışkanın istekleriyse tümüyle yerine gelir.
5 Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
Doğru kişi yalandan nefret eder, Kötünün sözleriyse iğrençtir, yüzkarasıdır.
6 Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
Doğruluk dürüst yaşayanı korur, Kötülük günahkârı yıkar.
7 Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
Kimi hiçbir şeyi yokken kendini zengin gösterir, Kimi serveti çokken kendini yoksul gösterir.
8 Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
Kişinin serveti gün gelir canına fidye olur, Oysa yoksul kişi tehdide aldırmaz.
9 Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
Doğruların ışığı parlak yanar, Kötülerin çırası söner.
10 Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
Kibirden ancak kavga çıkar, Öğüt dinleyense bilgedir.
11 Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
Havadan kazanılan para yok olur, Azar azar biriktirenin serveti çok olur.
12 Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
Ertelenen umut hayal kırıklığına uğratır, Yerine gelen dilekse yaşam verir.
13 Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
Uyarılara kulak asmayan bedelini öder, Buyruklara saygılı olansa ödülünü alır.
14 Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
Bilgelerin öğrettikleri yaşam kaynağıdır, İnsanı ölüm tuzaklarından uzaklaştırır.
15 Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
Sağduyulu davranış saygınlık kazandırır, Hainlerin yoluysa yıkıma götürür.
16 Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
İhtiyatlı kişi işini bilerek yapar, Akılsız kişiyse ahmaklığını sergiler.
17 Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
Kötü ulak belaya düşer, Güvenilir elçiyse şifa getirir.
18 Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
Terbiye edilmeye yanaşmayanı Yokluk ve utanç bekliyor, Ama azara kulak veren onurlandırılır.
19 Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
Yerine getirilen dilek mutluluk verir. Akılsız kötülükten uzak kalamaz.
20 Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
Bilgelerle oturup kalkan bilge olur, Akılsızlarla dost olansa zarar görür.
21 Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
Günahkârın peşini felaket bırakmaz, Doğruların ödülüyse gönençtir.
22 Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
İyi kişi torunlarına miras bırakır, Günahkârın servetiyse doğru kişiye kalır.
23 Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
Yoksulun tarlası bol ürün verebilir, Ama haksızlık bunu alıp götürür.
24 Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
Oğlundan değneği esirgeyen, onu sevmiyor demektir. Seven baba özenle terbiye eder.
25 Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
Doğru kişinin yeterince yiyeceği vardır, Kötünün karnıysa aç kalır.
