Salomos Ordsprog 13
1 Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
Il figlio saggio ama la disciplina, lo spavaldo non ascolta il rimprovero.
2 Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
Del frutto della sua bocca l'uomo mangia ciò che è buono; l'appetito dei perfidi si soddisfa con i soprusi.
3 Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
Chi sorveglia la sua bocca conserva la vita, chi apre troppo le labbra incontra la rovina.
4 Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
Il pigro brama, ma non c'è nulla per il suo appetito; l'appetito dei diligenti sarà soddisfatto.
5 Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
Il giusto odia la parola falsa, l'empio calunnia e disonora.
6 Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
La giustizia custodisce chi ha una condotta integra, il peccato manda in rovina l'empio.
7 Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
C'è chi fa il ricco e non ha nulla; c'è chi fa il povero e ha molti beni.
8 Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
Riscatto della vita d'un uomo è la sua ricchezza, ma il povero non si accorge della minaccia.
9 Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
La luce dei giusti allieta, la lucerna degli empi si spegne.
10 Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
L'insolenza provoca soltanto contese, la sapienza si trova presso coloro che prendono consiglio.
11 Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
Le ricchezze accumulate in fretta diminuiscono, chi le raduna a poco a poco le accresce.
12 Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
Un'attesa troppo prolungata fa male al cuore, un desiderio soddisfatto è albero di vita.
13 Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
Chi disprezza la parola si rovinerà, chi rispetta un comando ne avrà premio.
14 Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
L'insegnamento del saggio è fonte di vita per evitare i lacci della morte.
15 Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
Un aspetto buono procura favore, ma il contegno dei perfidi è rude.
16 Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
L'accorto agisce sempre con riflessione, lo stolto mette in mostra la stoltezza.
17 Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
Un cattivo messaggero causa sciagure, un inviato fedele apporta salute.
18 Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
Povertà e ignominia a chi rifiuta l'istruzione, chi tien conto del rimprovero sarà onorato.
19 Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
Desiderio soddisfatto è una dolcezza al cuore, ma è abominio per gli stolti staccarsi dal male.
20 Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
Và con i saggi e saggio diventerai, chi pratica gli stolti ne subirà danno.
21 Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
La sventura perseguita i peccatori, il benessere ripagherà i giusti.
22 Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
L'uomo dabbene lascia eredi i nipoti, la proprietà del peccatore è riservata al giusto.
23 Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
Il potente distrugge il podere dei poveri e c'è chi è eliminato senza processo.
24 Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
Chi risparmia il bastone odia suo figlio, chi lo ama è pronto a correggerlo.
25 Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
Il giusto mangia a sazietà, ma il ventre degli empi soffre la fame.
