< Salomos Ordsprog 13 >

1 Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
L'enfant sage écoute l'instruction de son père, mais le moqueur n'écoute point la répréhension.
2 Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
L'homme mangera du bien par le fruit de sa bouche; mais l'âme de ceux qui agissent perfidement, mangera l'extorsion.
3 Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
Celui qui garde sa bouche, garde son âme; mais celui qui ouvre à tout propos ses lèvres, tombera en ruine.
4 Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
L'âme du paresseux ne fait que souhaiter, et il n'a rien; mais l'âme des diligents sera engraissée.
5 Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
Le juste hait la parole de mensonge, mais elle met le méchant en mauvaise odeur, et le fait tomber dans la confusion.
6 Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
La justice garde celui qui est intègre dans sa voie, mais la méchanceté renversera celui qui s'égare.
7 Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
Tel fait du riche, qui n'a rien du tout; et tel fait du pauvre, qui a de grandes richesses.
8 Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
Les richesses font que l'homme est rançonné; mais le pauvre n'entend point de menaces.
9 Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
La lumière des justes sera gaie; mais la lampe des méchants sera éteinte.
10 Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
L'orgueil ne produit que querelle; mais la sagesse est avec ceux qui prennent conseil.
11 Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
Les richesses provenues de vanité seront diminuées; mais celui qui amasse avec la main, les multipliera.
12 Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
L'espoir différé fait languir le cœur; mais le souhait qui arrive, est [comme] l'arbre de vie.
13 Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
Celui qui méprise la parole, périra à cause d'elle; mais celui qui craint le commandement, en aura la récompense.
14 Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
L'enseignement du sage est une source de vie pour se détourner des filets de la mort.
15 Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
Le bon entendement donne de la grâce; mais la voie de ceux qui agissent perfidement, est raboteuse.
16 Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
Tout homme bien avisé agira avec connaissance; mais le fou répandra sa folie.
17 Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
Le méchant messager tombe dans le mal; mais l'ambassadeur fidèle est santé.
18 Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
La pauvreté et l'ignominie arriveront à celui qui rejette l'instruction; mais celui qui garde la répréhension, sera honoré.
19 Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
Le souhait accompli est une chose douce à l'âme; mais se détourner du mal, est une abomination aux fous.
20 Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
Celui qui converse avec les sages, deviendra sage; mais le compagnon des fous sera accablé.
21 Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
Le mal poursuit les pécheurs; mais le bien sera rendu aux justes.
22 Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
L'homme de bien laissera de quoi hériter aux enfants de ses enfants; mais les richesses du pécheur sont réservées aux justes.
23 Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
Il y a beaucoup à manger dans les terres défrichées des pauvres; mais il y a tel qui est consumé par faute de règle.
24 Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
Celui qui épargne sa verge, hait son fils; mais celui qui l'aime, se hâte de le châtier.
25 Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
Le juste mangera jusqu'à être rassasié à son souhait; mais le ventre des méchants aura disette.

< Salomos Ordsprog 13 >