Salomos Ordsprog 13
1 Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
A wijs sone is the teching of the fadir; but he that is a scornere, herith not, whanne he is repreuyd.
2 Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
A man schal be fillid with goodis of the fruit of his mouth; but the soule of vnpitouse men is wickid.
3 Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
He that kepith his mouth, kepith his soule; but he that is vnwar to speke, schal feel yuels.
4 Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
A slow man wole, and wole not; but the soule of hem that worchen schal be maad fat.
5 Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
A iust man schal wlate a fals word; but a wickid man schendith, and schal be schent.
6 Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
Riytfulnesse kepith the weie of an innocent man; but wickidnesse disseyueth a synnere.
7 Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
A man is as riche, whanne he hath no thing; and a man is as pore, whanne he is in many richessis.
8 Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
Redempcioun of the soule of man is hise richessis; but he that is pore, suffrith not blamyng.
9 Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
The liyt of iust men makith glad; but the lanterne of wickid men schal be quenchid.
10 Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
Stryues ben euere a mong proude men; but thei that don alle thingis with counsel, ben gouerned bi wisdom.
11 Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
Hastid catel schal be maad lesse; but that that is gaderid litil and litil with hond, schal be multiplied.
12 Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
Hope which is dilaied, turmentith the soule; a tre of lijf is desir comyng.
13 Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
He that bacbitith ony thing, byndith hym silf in to tyme to comynge; but he that dredith the comaundement, schal lyue in pees.
14 Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
The lawe of a wise man is a welle of lijf; that he bowe awei fro the falling of deth.
15 Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
Good teching schal yyue grace; a swolowe is in the weie of dispiseris.
16 Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
A fel man doith alle thingis with counsel; but he that is a fool, schal opene foli.
17 Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
The messanger of a wickid man schal falle in to yuel; a feithful messanger is helthe.
18 Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
Nedynesse and schenschip is to him that forsakith techyng; but he that assentith to a blamere, schal be glorified.
19 Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
Desir, if it is fillid, delitith the soule; foolis wlaten hem that fleen yuels.
20 Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
He that goith with wijs men, schal be wijs; the freend of foolis schal be maad lijk hem.
21 Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
Yuel pursueth synneris; and goodis schulen be yoldun to iust men.
22 Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
A good man schal leeue aftir him eiris, sones, and the sones of sones; and the catel of a synnere is kept to a iust man.
23 Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
Many meetis ben in the new tilid feeldis of fadris; and ben gaderid to othere men with out doom.
24 Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
He that sparith the yerde, hatith his sone; but he that loueth him, techith bisili.
25 Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
A iust man etith, and fillith his soule; but the wombe of wickid men is vnable to be fillid.
