< Salomos Ordsprog 13 >
1 Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
A wise son [heareth] his father's instruction: but a scorner heareth not rebuke.
2 Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
A man shall eat good by the fruit of [his] mouth: but the soul of the transgressors [shall eat] violence.
3 Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
He that keepeth his mouth keepeth his life: [but] he that openeth wide his lips shall have destruction.
4 Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
The soul of the sluggard desireth, and [hath] nothing: but the soul of the diligent shall be made fat.
5 Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
A righteous [man] hateth lying: but a wicked [man] is lothsome, and cometh to shame.
6 Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
Righteousness keepeth [him that is] upright in the way: but wickedness overthroweth the sinner.
7 Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
There is that maketh himself rich, yet [hath] nothing: [there is] that maketh himself poor, yet [hath] great riches.
8 Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
The ransom of a man's life [is] his riches: but the poor heareth not rebuke.
9 Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
The light of the righteous rejoiceth: but the lamp of the wicked shall be extinguished.
10 Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
Only by pride cometh contention: but with the well-advised [is] wisdom.
11 Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
Wealth [gotten] by vanity shall be diminished: but he that gathereth by labor shall increase.
12 Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
Hope deferred maketh the heart sick: but [when] the desire cometh, [it is] a tree of life.
13 Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
Whoever despiseth the word shall be destroyed: but he that feareth the commandment shall be rewarded.
14 Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
The law of the wise [is] a fountain of life, to depart from the snares of death.
15 Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
Good understanding giveth favor: but the way of transgressors [is] hard.
16 Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
Every prudent [man] dealeth with knowledge: but a fool layeth open [his] folly.
17 Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
A wicked messenger falleth into mischief: but a faithful embassador [is] health.
18 Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
Poverty and shame [shall be to] him that refuseth instruction: but he that regardeth reproof shall be honored.
19 Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
The desire accomplished is sweet to the soul: but [it is] abomination to fools to depart from evil.
20 Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
He that walketh with wise [men] shall be wise: but a companion of fools shall be destroyed.
21 Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
Evil pursueth sinners: but to the righteous good shall be repaid.
22 Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
A good [man] leaveth an inheritance to his children's children: and the wealth of the sinner [is] laid up for the just.
23 Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
Much food [is in] the tillage of the poor: but there is [that is] destroyed for want of judgment.
24 Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
He that spareth his rod hateth his son: but he that loveth him chasteneth him betimes.
25 Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
The righteous eateth to the satisfying of his soul: but the belly of the wicked shall want.