< Salomos Ordsprog 13 >
1 Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
A son wise [the] discipline of a father and a mocker not he listens to a rebuke.
2 Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
From [the] fruit of [the] mouth of a person he eats good thing[s] and [the] appetite of treacherous [people] [is] violence.
3 Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
[one who] guards Mouth his [is] protecting life his [one who] opens lips his ruin [belongs] to him.
4 Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
[is] coveting And nothing appetite his a sluggard and [the] appetite of diligent [people] it will be made fat.
5 Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
A word of falsehood he hates a righteous [person] and a wicked [person] he acts odiously and he may act shamefully.
6 Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
Righteousness it preserves integrity of way and wickedness it subverts sin.
7 Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
There [is one who] enriches himself and there not [is] anything [one who] impoverishes himself and wealth great.
8 Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
[the] ransom of [the] life of A person [is] wealth his and a poor [person] not he hears a threat.
9 Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
[the] light of Righteous [people] it rejoices and [the] lamp of wicked [people] it is extinguished.
10 Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
Only with pride it gives contention and [is] with [those who] receive advice wisdom.
11 Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
Wealth from vanity it will become small and [one who] gathers on hand he will increase.
12 Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
Hope deferred [is] making sick [the] heart and [is] a tree of life a desire [which] comes.
13 Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
[one who] despises A word he will be pledged to it and [one] fearing a commandment he he will be rewarded.
14 Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
[the] instruction of A wise [person] [is] a fountain of life to turn aside from [the] snares of death.
15 Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
Insight good it gives favor and [the] way of treacherous [people] [is] enduring.
16 Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
Every sensible [person] he acts with knowledge and a fool he spreads out foolishness.
17 Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
A messenger wicked he falls in trouble and an envoy of faithfulness [is] healing.
18 Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
Poverty and shame [one who] ignores discipline and [one who] keeps correction he is honored.
19 Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
A desire done (is pleasing *LAH(b)*) to a person and [is] an abomination of fools to turn aside from evil.
20 Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
([one who] walks *Q(K)*) With wise [people] (he will become wise *Q(K)*) and [one who] associates with fools he will be harmed.
21 Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
Sinners it pursues calamity and righteous [people] it rewards good.
22 Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
A good [person] he leaves an inheritance to children of children and [is] stored up for the righteous [the] wealth of a sinner.
23 Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
Abundance of food [the] unplowed ground of poor [people] and there [is what] is swept away in not justice.
24 Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
[one who] restrains Rod his [is] hating son his and [one who] loves him he seeks early him discipline.
25 Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
A righteous [person] [is] eating to [the] satiety of appetite his and [the] belly of wicked [people] it is lacking.