Salomos Ordsprog 13
1 Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
A wise son [heareth] his father’s instruction: but a scorner heareth not rebuke.
2 Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
A man shall eat good by the fruit of [his] mouth: but the soul of the transgressors [shall eat] violence.
3 Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
He that keepeth his mouth keepeth his life: [but] he that openeth wide his lips shall have destruction.
4 Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
The soul of the sluggard desireth, and [hath] nothing: but the soul of the diligent shall be made fat.
5 Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
A righteous [man] hateth lying: but a wicked [man] is loathsome, and cometh to shame.
6 Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
Righteousness keepeth [him that is] upright in the way: but wickedness overthroweth the sinner.
7 Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
There is that maketh himself rich, yet [hath] nothing: [there is] that maketh himself poor, yet [hath] great riches.
8 Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
The ransom of a man’s life [are] his riches: but the poor heareth not rebuke.
9 Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
The light of the righteous rejoiceth: but the lamp of the wicked shall be put out.
10 Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
Only by pride cometh contention: but with the well advised [is] wisdom.
11 Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
Wealth [gotten] by vanity shall be diminished: but he that gathereth by labour shall increase.
12 Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
Hope deferred maketh the heart sick: but [when] the desire cometh, [it is] a tree of life.
13 Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
Whoso despiseth the word shall be destroyed: but he that feareth the commandment shall be rewarded.
14 Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
The law of the wise [is] a fountain of life, to depart from the snares of death.
15 Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
Good understanding giveth favour: but the way of transgressors [is] hard.
16 Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
Every prudent [man] dealeth with knowledge: but a fool layeth open [his] folly.
17 Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
A wicked messenger falleth into mischief: but a faithful ambassador [is] health.
18 Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
Poverty and shame [shall be to] him that refuseth instruction: but he that regardeth reproof shall be honoured.
19 Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
The desire accomplished is sweet to the soul: but [it is] abomination to fools to depart from evil.
20 Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
He that walketh with wise [men] shall be wise: but a companion of fools shall be destroyed.
21 Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
Evil pursueth sinners: but to the righteous good shall be repayed.
22 Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
A good [man] leaveth an inheritance to his children’s children: and the wealth of the sinner [is] laid up for the just.
23 Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
Much food [is in] the tillage of the poor: but there is [that is] destroyed for want of judgment.
24 Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
He that spareth his rod hateth his son: but he that loveth him chasteneth him betimes.
25 Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
The righteous eateth to the satisfying of his soul: but the belly of the wicked shall want.
