< Salomos Ordsprog 13 >
1 Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
A wise son hears his father's instruction: but a scorner hears not rebuke.
2 Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
A man shall eat good by the fruit of his mouth: but the soul of the transgressors shall eat violence.
3 Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
He that keeps his mouth keeps his life: but he that opens wide his lips shall have destruction.
4 Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
The soul of the sluggard desires, and has nothing: but the soul of the diligent shall be made fat.
5 Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
A righteous man hates lying: but a wicked man is loathsome, and comes to shame.
6 Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
Righteousness keeps him that is upright in the way: but wickedness overthrows the sinner.
7 Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
There is that makes himself rich, yet has nothing: there is that makes himself poor, yet has great riches.
8 Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
The ransom of a man's life are his riches: but the poor hears not rebuke.
9 Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
The light of the righteous rejoices: but the lamp of the wicked shall be put out.
10 Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
Only by pride comes contention: but with the well advised is wisdom.
11 Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
Wealth got by vanity shall be diminished: but he that gathers by labour shall increase.
12 Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
Hope deferred makes the heart sick: but when the desire comes, it is a tree of life.
13 Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
Whoso despises the word shall be destroyed: but he that fears the commandment shall be rewarded.
14 Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
The law of the wise is a fountain of life, to depart from the snares of death.
15 Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
Good understanding gives favour: but the way of transgressors is hard.
16 Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
Every prudent man deals with knowledge: but a fool lays open his folly.
17 Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
A wicked messenger falls into mischief: but a faithful ambassador is health.
18 Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
Poverty and shame shall be to him that refuses instruction: but he that regards reproof shall be honoured.
19 Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
The desire accomplished is sweet to the soul: but it is abomination to fools to depart from evil.
20 Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
He that walks with wise men shall be wise: but a companion of fools shall be destroyed.
21 Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
Evil pursues sinners: but to the righteous good shall be repaid.
22 Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
A good man left an inheritance to his children's children: and the wealth of the sinner is laid up for the just.
23 Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
Much food is in the tillage of the poor: but there is that is destroyed for lack of judgment.
24 Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
He that spares his rod hates his son: but he that loves him chastens him early.
25 Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
The righteous eats to the satisfying of his soul: but the belly of the wicked shall lack.