Salomos Ordsprog 13
1 Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
A wise son [heareth] his father's instruction; but a scorner heareth not rebuke.
2 Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
A man shall eat good by the fruit of his mouth; but the soul of the treacherous, violence.
3 Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
He that guardeth his mouth keepeth his soul; destruction shall be to him that openeth wide his lips.
4 Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
A sluggard's soul desireth and hath nothing; but the soul of the diligent shall be made fat.
5 Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
A righteous [man] hateth lying; but the wicked maketh himself odious and cometh to shame.
6 Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
Righteousness preserveth him that is perfect in the way; but wickedness overthroweth the sinner.
7 Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
There is that feigneth himself rich, and hath nothing; there is that maketh himself poor, and hath great wealth.
8 Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
The ransom of a man's life is his riches; but the indigent heareth not rebuke.
9 Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
The light of the righteous rejoiceth; but the lamp of the wicked shall be put out.
10 Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
By pride there only cometh contention; but with the well-advised is wisdom.
11 Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
Wealth [gotten] by vanity diminisheth; but he that gathereth by manual-labour shall increase [it].
12 Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
Hope deferred maketh the heart sick; but the desire [that] cometh to pass is a tree of life.
13 Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
Whoso despiseth the word shall be held by it; but he that feareth the commandment shall be rewarded.
14 Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
The teaching of the wise [man] is a fountain of life, to turn away from the snares of death.
15 Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
Good understanding procureth favour; but the way of the treacherous is hard.
16 Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
Every prudent [man] acteth with knowledge; but the foolish layeth open [his] folly.
17 Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
A wicked messenger falleth into evil; but a faithful ambassador is health.
18 Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
Poverty and shame shall be [to] him that refuseth instruction; but he that regardeth reproof shall be honoured.
19 Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
The desire accomplished is sweet to the soul; but it is abomination to the foolish to depart from evil.
20 Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
He that walketh with wise [men] becometh wise; but a companion of the foolish will be depraved.
21 Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
Evil pursueth sinners; but to the righteous good shall be repaid.
22 Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
A good man leaveth an inheritance to his children's children; but the wealth of the sinner is laid up for the righteous [man].
23 Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
Much food is in the tillage of the poor; but there is that is lost for want of judgment.
24 Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
He that spareth his rod hateth his son; but he that loveth him chasteneth him betimes.
25 Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
The righteous eateth to the satisfying of his soul; but the belly of the wicked shall want.
