Salomos Ordsprog 12
1 Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
O que ama a correcção ama o conhecimento, mas o que aborrece a reprehensão é brutal.
2 Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
O homem de bem alcançará o favor do Senhor, mas ao homem de perversas imaginações elle condemnará.
3 Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
O homem não se estabelecerá pela impiedade, mas a raiz dos justos não será removida.
4 Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
A mulher virtuosa é a corôa do seu senhor, mas a que faz vergonha é como apodrecimento nos seus ossos.
5 Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
Os pensamentos dos justos são juizo, mas os conselhos dos impios engano.
6 Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
As palavras dos impios são de armarem ciladas ao sangue, mas a bocca dos rectos os fará escapar.
7 Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
Transtornados serão os impios, e não serão mais, mas a casa dos justos permanecerá.
8 Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
Segundo o seu entendimento, será louvado cada qual, mas o perverso de coração estará em desprezo.
9 Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
Melhor é o que se estima em pouco, e tem servos, do que o que se honra a si mesmo e tem falta de pão.
10 Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
O justo attende pela vida dos seus animaes, mas as misericordias dos impios são crueis.
11 Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
O que lavra a sua terra se fartará de pão mas o que segue os ociosos está falto de juizo.
12 Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
Deseja o impio a rede dos males, mas a raiz dos justos produz o seu fructo.
13 Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
O laço do impio está na transgressão dos labios, mas o justo sairá da angustia.
14 Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
Do fructo da bocca cada um se farta de bem, e a recompensa das mãos dos homens se lhe tornará.
15 Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
O caminho do tolo é recto aos seus olhos, mas o que dá ouvidos ao conselho é sabio.
16 Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
A ira do louco se conhece no mesmo dia, mas o avisado encobre a affronta.
17 Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
O que produz a verdade manifesta a justiça, mas a testemunha da falsidade o engano.
18 Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
Ha alguns que fallam palavras como estocadas de espada, mas a lingua dos sabios é saude.
19 Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
O labio de verdade ficará para sempre, mas a lingua de falsidade dura por um só momento.
20 Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
Engano ha no coração dos que maquinam mal, mas alegria teem os que aconselham a paz.
21 Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
Nenhum aggravo sobrevirá ao justo, mas os impios ficam cheios de mal.
22 Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
Os labios mentirosos são abominaveis ao Senhor, mas os que obram fielmente são o seu deleite.
23 Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
O homem avisado encobre o conhecimento, mas o coração dos tolos proclama a estulticia.
24 Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
A mão dos diligentes dominará, mas os enganadores serão tributarios.
25 Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
A solicitude no coração do homem o abate, mas uma boa palavra o alegra.
26 Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
Mais excellente é o justo do que o companheiro, mas o caminho dos impios os faz errar.
27 Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
O preguiçoso não assará a sua caça, mas o precioso bem do homem é ser diligente.
28 På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.
Na vereda da justiça está a vida, e no caminho da sua carreira não ha morte.
