Salomos Ordsprog 12
1 Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
[Qui diligit disciplinam diligit scientiam; qui autem odit increpationes insipiens est.
2 Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
Qui bonus est hauriet gratiam a Domino; qui autem confidit in cogitationibus suis impie agit.
3 Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
Non roborabitur homo ex impietate, et radix justorum non commovebitur.
4 Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
Mulier diligens corona est viro suo; et putredo in ossibus ejus, quæ confusione res dignas gerit.
5 Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
Cogitationes justorum judicia, et consilia impiorum fraudulenta.
6 Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
Verba impiorum insidiantur sanguini; os justorum liberabit eos.
7 Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
Verte impios, et non erunt; domus autem justorum permanebit.
8 Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
Doctrina sua noscetur vir; qui autem vanus et excors est patebit contemptui.
9 Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
Melior est pauper et sufficiens sibi quam gloriosus et indigens pane.
10 Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
Novit justus jumentorum suorum animas; viscera autem impiorum crudelia.
11 Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
Qui operatur terram suam satiabitur panibus; qui autem sectatur otium stultissimus est. Qui suavis est in vini demorationibus, in suis munitionibus relinquit contumeliam.
12 Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
Desiderium impii munimentum est pessimorum; radix autem justorum proficiet.]
13 Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
[Propter peccata labiorum ruina proximat malo; effugiet autem justus de angustia.
14 Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
De fructu oris sui unusquisque replebitur bonis, et juxta opera manuum suarum retribuetur ei.
15 Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
Via stulti recta in oculis ejus; qui autem sapiens est audit consilia.
16 Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
Fatuus statim indicat iram suam; qui autem dissimulat injuriam callidus est.
17 Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
Qui quod novit loquitur, index justitiæ est; qui autem mentitur, testis est fraudulentus.
18 Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
Est qui promittit, et quasi gladio pungitur conscientiæ: lingua autem sapientium sanitas est.
19 Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
Labium veritatis firmum erit in perpetuum; qui autem testis est repentinus, concinnat linguam mendacii.
20 Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
Dolus in corde cogitantium mala; qui autem pacis ineunt consilia, sequitur eos gaudium.
21 Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
Non contristabit justum quidquid ei acciderit: impii autem replebuntur malo.
22 Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
Abominatio est Domino labia mendacia; qui autem fideliter agunt placent ei.
23 Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
Homo versatus celat scientiam, et cor insipientium provocat stultitiam.]
24 Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
[Manus fortium dominabitur; quæ autem remissa est, tributis serviet.
25 Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
Mœror in corde viri humiliabit illum, et sermone bono lætificabitur.
26 Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
Qui negligit damnum propter amicum, justus est; iter autem impiorum decipiet eos.
27 Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
Non inveniet fraudulentus lucrum, et substantia hominis erit auri pretium.
28 På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.
In semita justitiæ vita; iter autem devium ducit ad mortem.]
