Salomos Ordsprog 12
1 Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
Chi ama la correzione ama la scienza; Ma chi odia la riprensione [è] insensato.
2 Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
L'uomo da bene ottiene benevolenza dal Signore; Ma egli condannerà l'uomo malizioso.
3 Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
L'uomo non sarà stabilito per empietà; E la radice de' giusti non sarà smossa.
4 Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
La donna di valore [è] la corona del suo marito; Ma quella che reca vituperio gli [è] come un tarlo nelle ossa.
5 Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
I pensieri de' giusti [son] dirittura; [Ma] i consigli degli empi [son] frode.
6 Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
La parole degli empi [tendono] ad insidiare al sangue; Ma la bocca degli [uomini] diritti li riscoterà.
7 Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
In un voltar degli empi, essi non [saranno più]; Ma la casa de' giusti starà in piè.
8 Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
L'uomo sarà lodato secondo il suo senno; Ma chi è stravolto d'animo sarà in isprezzo.
9 Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
Meglio [è] colui del quale non si fa stima, e pure ha un servitore, Che colui che fa il borioso, ed ha mancamento di pane.
10 Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
[L'uomo] giusto ha cura della vita della sua bestia; Ma le viscere degli empi [son] crudeli.
11 Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
Chi lavora la sua terra sarà saziato di pane; Ma chi va dietro agli uomini oziosi [è] scemo d'intelletto.
12 Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
L'empio appetisce la rete de' malvagi; Ma la radice de' giusti mette fuori.
13 Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
Il laccio del malvagio [è] nella dislealtà delle labbra; Ma il giusto uscirà di distretta.
14 Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
L'uomo sarà saziato di beni per lo frutto della [sua] bocca; E [Dio] renderà all'uomo la retribuzione [dell'opere] delle sue mani.
15 Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
La via dello stolto [è] diritta al suo parere; Ma chi ascolta consiglio [è] savio.
16 Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
Il cruccio dello stolto è conosciuto lo stesso giorno; Ma l'avveduto copre il vituperio.
17 Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
Chi parla verità rapporta il giusto; Ma il falso testimonio [rapporta] frode.
18 Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
Ei vi è tale che pronunzia [parole] simile a coltellate; Ma la lingua de' savi [è] medicina.
19 Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
Il labbro verace sarà stabile in perpetuo; Ma la lingua bugiarda [sarà sol] per un momento.
20 Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
Inganno [è] nel cuor di coloro che macchinano del male; Ma [vi è] allegrezza per quelli che consigliano pace.
21 Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
Niuna molestia avverrà al giusto; Ma gli empi saranno ripieni di male.
22 Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
Le labbra bugiarde [son] cosa abbominevole al Signore; Ma coloro che operano in verità son graditi da lui.
23 Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
L'uomo avveduto copre la scienza; Ma il cuor degli stolti pubblica la follia.
24 Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
La mano de' diligenti signoreggerà; Ma la pigra sarà tributaria.
25 Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
Il cordoglio nel cuor dell'uomo l'abbatte; Ma la buona parola lo rallegra.
26 Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
Il giusto abbonda [in beni] più che il suo prossimo; Ma la via degli empi li fa andare errando.
27 Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
Il pigro non arrostisce la sua cacciagione; Ma i beni dell'uomo diligente [sono] preziosi.
28 På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.
Nella via della giustizia [vi è] vita; E [nel] cammino de' [suoi] sentieri non [vi è] morte.
