< Salomos Ordsprog 12 >
1 Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
Nenpòt moun ki renmen disiplin, renmen konesans, men sila ki rayi korije a, se bèt.
2 Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
Yon bon moun va jwenn favè SENYÈ a; men Bondye va kondane sila ki fè manèv mechanste a.
3 Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
Yon nonm p ap etabli ak mal la; men rasin moun dwat la p ap sòti menm.
4 Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
Yon bon madanm se kouwòn a mari li; men sila ki fè l wont lan se tankou pouriti nan zo li.
5 Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
Panse a moun dwat yo jis; men konsèy a mechan yo se desepsyon.
6 Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
Pawòl a mechan yo kouche tann pyèj pou vèse san; men bouch moun dwat yo va delivre yo.
7 Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
Mechan yo va boulvèse e vin disparèt; men kay a moun dwat yo va kanpe.
8 Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
Yon nonm ap twouve glwa selon entèlijans li; men sila ak panse pèvès la va meprize.
9 Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
Meyè se sila ki enkoni a, men gen sèvitè, pase sila ki onore pwòp tèt li e manke pen an.
10 Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
Yon nonm ladwati gen respè pou lavi a bèt li; men konpasyon a mechan an se mechanste.
11 Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
Sila ki raboure tè li a va gen anpil pen; men sila ki swiv bagay san valè yo manke bon konprann.
12 Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
Moun mechan an vle pran piyaj a mechan yo; men rasin ladwati yo va donnen fwi li.
13 Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
Yon moun mechan pyeje pa transgresyon lèv li; men moun dwat la va evite pwoblèm.
14 Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
Yon nonm va satisfè avèk sa ki bon kon fwi a pawòl li, e zèv lamen a yon nonm va retounen kote li.
15 Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
Chemen a yon moun fou bon nan zye li; men yon nonm saj koute konsèy.
16 Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
Lè yon moun fou vekse, ou konnen sa vit; men sila ki saj la evite wont.
17 Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
Sila ki pale verite a pale sa ki dwat; men yon fo temwen twonpe.
18 Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
Genyen yon moun ki pale san pridans tankou sila k ap goumen ak nepe yo; men lang a saj la pote gerizon.
19 Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
Lèv verite yo va etabli pou tout tan; men lang ki bay manti a rete pou yon moman.
20 Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
Desepsyon se nan kè a sila k ap fè manèv mechanste yo; men konseye lapè yo gen jwa.
21 Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
Nanpwen mal ki rive moun dwat yo; men mechan yo plen ak twoub.
22 Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
Lèv ki manti a abominab a SENYÈ a; men sila ki aji nan fidelite, se plezi Li.
23 Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
Yon moun pridan kache sa li konnen; men kè moun san konprann pale jis nan foli.
24 Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
Men a dilijan yo va kòmande; men parese a va fè kòve.
25 Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
Gwo pwoblèm nan kè a yon moun peze li desann; men yon bon pawòl fè l leve.
26 Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
Moun ladwati a se yon gid a vwazen li; men chemen a mechan fè yo egare.
27 Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
Yon nonm parese pa menm boukannen bèt lachas li, men pi presye nan sa yon nonm posede se dilijans.
28 På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.
Nan chemen ladwati se lavi; e nan wout li nanpwen lanmò.