Salomos Ordsprog 12
1 Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
Whoever loveth instruction loveth knowledge: but he that hateth reproof [is] brutish.
2 Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
A good [man] obtaineth favor from the LORD: but a man of wicked devices he will condemn.
3 Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
A man shall not be established by wickedness: but the root of the righteous shall not be moved.
4 Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
A virtuous woman [is] a crown to her husband: but she that maketh ashamed [is] as rottenness in his bones.
5 Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
The thoughts of the righteous [are] right: [but] the counsels of the wicked [are] deceit.
6 Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
The words of the wicked [are] to lie in wait for blood: but the mouth of the upright shall deliver them.
7 Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
The wicked are overthrown, and [are] not: but the house of the righteous shall stand.
8 Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
A man shall be commended according to his wisdom: but he that is of a perverse heart shall be despised.
9 Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
[He that is] despised, and hath a servant, [is] better than he that honoreth himself, and is destitute of bread.
10 Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
A righteous [man] regardeth the life of his beast: but the tender mercies of the wicked [are] cruel.
11 Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
He that tilleth his land shall be satisfied with bread: but he that followeth vain [persons is] void of understanding.
12 Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
The wicked desireth the net of evil [men]: but the root of the righteous yieldeth [fruit].
13 Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
The wicked is snared by the transgression of [his] lips: but the just shall come out of trouble.
14 Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
A man shall be satisfied with good by the fruit of [his] mouth: and the recompense of a man's hands shall be rendered to him.
15 Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
The way of a fool [is] right in his own eyes: but he that hearkeneth to counsel [is] wise.
16 Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
A fool's wrath is presently known: but a prudent [man] covereth shame.
17 Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
[He that] speaketh truth showeth forth righteousness: but a false witness, deceit.
18 Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
There is that speaketh like the piercings of a sword: but the tongue of the wise [is] health.
19 Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
The lip of truth shall be established for ever: but a lying tongue [is] but for a moment.
20 Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
Deceit [is] in the heart of them that imagine evil: but to the counselors of peace [is] joy.
21 Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
There shall no evil happen to the just: but the wicked shall be filled with mischief.
22 Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
Lying lips [are] abomination to the LORD: but they that deal truly [are] his delight.
23 Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
A prudent man concealeth knowledge: but the heart of fools proclaimeth foolishness.
24 Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
The hand of the diligent shall bear rule: but the slothful shall be under tribute.
25 Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
Heaviness in the heart of man depresseth it: but a good word maketh it glad.
26 Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
The righteous [is] more excellent than his neighbor: but the way of the wicked seduceth them.
27 Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
The slothful [man] roasteth not that which he took in hunting: but the substance of a diligent man [is] precious.
28 På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.
In the way of righteousness [is] life; and [in] the path [of it there is] no death.
