Salomos Ordsprog 12
1 Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
He who loveth correction loveth knowledge; But he who hateth rebuke remaineth stupid.
2 Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
The good man obtaineth favor from the LORD; But the man of wicked devices he condemneth.
3 Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
A man shall not be established by wickedness; But the root of the righteous shall not be moved.
4 Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
A virtuous woman is a crown to her husband; But she who causeth shame is as rottenness in his bones.
5 Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
The purposes of the righteous are just; The designs of the wicked are deceitful.
6 Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
The words of the wicked lie in wait for men's blood; But the mouth of the upright delivereth them.
7 Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
The wicked are overthrown, and are no more; But the house of the righteous shall stand.
8 Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
A man will be commended according to his wisdom; But he that is of a perverse heart shall be despised.
9 Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
Better is he that demeaneth himself, and hath a servant, Than he that exalteth himself, and hath no bread.
10 Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
The righteous man careth for the life of his beast; But the tender mercies of the wicked are cruel.
11 Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
He who tilleth his own land shall be satisfied with bread; But he who followeth worthless persons is void of understanding.
12 Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
The wicked man longeth after the prey of evil-doers; But the root of the righteous yieldeth fruit.
13 Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
In the transgression of the lips is a dangerous snare; But the righteous man shall escape from trouble.
14 Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
By the fruit of a man's mouth he shall be filled with good, And the recompense of a man's hands shall be rendered unto him.
15 Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
The way of a fool is right in his own eyes; But he that hearkeneth to counsel is wise.
16 Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
A fool's wrath is instantly known; But he that hideth insult is wise.
17 Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
He that speaketh truth testifieth what is right; But a false witness, deceit.
18 Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
There is who babbleth like the piercing of a sword; But the tongue of the wise is health.
19 Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
The lip of truth shall be established for ever; But the tongue of falsehood, but for a moment.
20 Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
Deceit is in the heart of those who contrive evil; But to the counsellors of peace shall be joy.
21 Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
No evil shall happen to the righteous; But the wicked shall be filled with calamity.
22 Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
False lips are the abomination of the LORD; But they who deal truly are his delight.
23 Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
A prudent man concealeth his knowledge; Bur the heart of fools proclaimeth their foolishness.
24 Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
The hand of the diligent shall bear rule; But the slothful shall be under tribute.
25 Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
Anxiety in the heart of a man boweth it down; But a kind word maketh it glad.
26 Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
The righteous showeth the way to his neighbor; But the way of the wicked leadeth them astray.
27 Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
The slothful man shall not roast his game; But a precious treasure to any man is he that is diligent.
28 På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.
In the path of righteousness is life, And in her pathway there is no death.
