Salomos Ordsprog 12
1 Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
Thuitaekhaih koeh kami loe palungha kami ah oh; toe zoehhaih hnuma kami loe amthu kami ni.
2 Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
Kahoih kami mah loe Angraeng palung anghoesak; toe kahoih ai hmuen poek kami loe lokcaekhaih to hnu tih.
3 Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
Kahoih ai hmuen mah kami tangzun caksak ai; toe katoeng kami ih tangzun loe aphong thai mak ai.
4 Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
Tuinuen kahoih zu loe a sava han sui lumuek ah oh; toe ahmin saesak zu loe sava ih ahuh to hmawnsak.
5 Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
Katoeng kami poekhaih loe toeng; toe kasae kaminawk ih lok loe alinghaih ah oh.
6 Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
Kasae kami ih lok loe minawk athii palonghaih to zing; toe katoeng kami ih lok loe minawk to pahlong.
7 Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
Kasae kami ih im loe amtim ueloe, anghmaa tih; toe katoeng kami ih im loe kacakah angdoe poe tih.
8 Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
Palungha kami loe minawk mah pakoehhaih to hnuk; toe poek angkawn kami loe minawk mah hnap.
9 Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
Angmah hoi angmah angraeng ah amkoeh, caaknaek tawn ai kami pongah loe, kami mah patoek e, caaknaek tawn toksah kami to hoih kue.
10 Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
Katoeng kaminawk loe a pacah ih moinawk nuiah tahmenhaih to tawnh; toe hmawsaenghaih loe kasae kaminawk ih tahmenhaih sang koek ah oh.
11 Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
Angmah ih lawk phrawk kami loe zok amhah tih; toe palungha ai kami loe tidoeh avang ai kami hnukah bang.
12 Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
Katoeng ai kami loe kasae kami ih palok to patoh han koeh; toe katoeng kami ih tangzun loe aquih tacawt.
13 Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
Kasae kami loe a pahni zaehaih mah dongh pongah amansak; toe kami katoeng loe raihaih thung hoiah loih.
14 Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
Kami loe angmah pahni athaih hoiah zok amhah tih; a ban hoi sak ih kasae kahoih hmuen baktih toengah atho doeh hnu tih.
15 Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
Kamthu loe a caehhaih loklam to kamsoem ah a hnuk; toe palungha kami loe minawk mah thuih ih lok to tahngaih.
16 Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
Kamthu loe palungphuihaih to amtuengsak roep; toe palungha kami loe azat koi hmuen to angphat.
17 Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
Loktang thui kami loe toenghaih to amtuengsak; amsawnlok pongah hnukung ah angdoe kami loe alinghaih to amtuengsak.
18 Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
Sumsen hoi thunh ih baktiah lok apae kami to oh; toe palungha kami ih palai mah loe kami ngantuisak.
19 Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
Loktang pahni loe dungzan khoek to cak; toe amsawnlok loe nawnetta ni oh.
20 Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
Kahoih ai hmuen poek kaminawk ih palung thungah alinghaih to oh; toe angdaehhaih sah kaminawk loe anghoehaih tawnh o.
21 Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
Katoeng kaminawk khaeah sethaih pha mak ai; toe kasae kami loe tahamsethaih hoiah koi tih.
22 Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
Lok amlai palai loe Angraeng mah panuet; toe toenghaih hoi khosah kaminawk loe Angraeng mah palung.
23 Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
Palungha kami loe panoekhaih to angphat; toe amthu ih palungthin mah loe amthuhaih to amtuengsak.
24 Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
Thahoih ban mah kami to uk tih; toe thasae kami loe misong ah om tih.
25 Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
Palungsethaih mah kami palungboengsak; thapaekhaih lok mah poek nawmsak.
26 Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
Katoeng kami loe a imtaeng kami to loklam patuek; toe kahoih ai kami ih loklam mah nihcae to loklam anghmangsak.
27 Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
Thasae kami loe a kah ih moi paaem han mataeng doeh paqak; thahoih kami ih tacong loe atho oh.
28 På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.
Toenghaih loklam ah duekhaih om ai, hinghaih ni oh.
