Salomos Ordsprog 11
1 Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
Yalghan taraza Perwerdigargha yirginchliktur; Adil jing téshi Uni xursen qilar.
2 Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
Tekebburluq bilen birge shermendichilik egiship kéler; Lékin danaliq kichik péillargha hemrah bolar.
3 Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
Toghrilarning semimiyliki özini yétekler; Lékin kazzaplarning egriliki özini weyran qilar.
4 Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
Xudaning ghezep künide mal-dunyaning paydisi bolmas; Lékin heqqaniyet ademni ölümdin qutquzar.
5 Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
Kamil ademning heqqaniyliqi özini tüz yolgha bashlar; Yaman adem öz yamanliqidin yiqilar.
6 Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
Durus ademlerning heqqaniyliqi özlirini qutquzar; Lékin kazzaplar öz hiyle-neyringidin tutular.
7 Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
Rezil adem ölse, uning ümidi yoqqa chiqar; Gunahkarning ümidi axiri quruq qalar.
8 Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
Heqqaniy adem qiyinchiliqtin xaliy qilinar; Rezil adem uning ornigha tutular.
9 Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
Munapiqlar öz aghzi bilen yéqinini buzar; Lékin heqqaniylar bilimi bilen qutquzular.
10 Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
Heqqaniy adem ronaq tapsa, sheher xush bolar; Rezil adem halak bolsa, xelq tentene qilar.
11 Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
Toghrilarning beriket tileshliri bilen sheher gülliner; Lékin rezillerning tili bilen weyran bolar.
12 Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
Öz yéqinini sökidighan kishi — eqilsizdur; Emma yorutulghan adem aghzini yighar.
13 Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
Gep toshughuchi mexpiyetlerni ashkarilar; Sadiq adem amanetke xiyanet qilmas.
14 Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
Yolyoruq kem bolsa, el-yurt yiqilar; Ulugh bir meslihetchi bolsa, el nijat tapar.
15 Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
Yatqa borun bolghan kishi ziyan tartmay qalmas; Qol bériship képil bolushni yaman körgen kishining quliqi tinch bolar.
16 Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
Shapaetlik ayal izzet-hörmetni qoldin bermes; Zorawanlar bayliqni qoldin bermes.
17 Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
Rehimdil öz-özige bext yaritar; Rehimsiz öz ténini aghritar.
18 Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
Yaman ademlerning alghan ish heqqi ularni aldar, beriketsiz bolar; Emma heqqaniyet térighuchi adem emeliy in’am alar.
19 Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
Heqqaniyet ademge hayatliq tapquzar; Yamanliqni közlep yüridighan kishi ölümge yüz tutar.
20 Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
Niyiti buzuq kishi Perwerdigargha yirginchliktur; Emma yoli diyanetlik kishiler uning xursenlikidur.
21 Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
Qol tutushup birleshsimu, yamanlar jazagha tartilmay qalmas; Lékin heqqaniylarning nesli nijat tapar.
22 Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
Chirayliq emma tétiqsiz xotun, Choshqining tumshuqigha altun halqa salghandektur.
23 Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
Heqqaniylarning arzusi peqet yaxshi méwe élip kéler; Yamanlarning kütkini ghezep-neprettur.
24 Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
Biraw merdlerche tarqatsimu, gülliner; Yene biraw bérishke tégishlikini ayisimu, peqet namratlishar.
25 Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
Merd adem etliner; Bashqilarni sugharghuchi özimu sughirilar.
26 Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
Ashliqni satmay bésiwalghan kishi elning lenitige uchraydu; Lékin ashliqni sétip bergüchige beriket tiliner.
27 Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
Yaxshiliqni izdep intilgen adem shapaet tapar; Yamanliqni izdigen adem özi yamanliq körer.
28 Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
Öz mal-duniyasigha tayan’ghuchi yiqilar; Heqqaniy kishi yopurmaqtek kökirer.
29 Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
Öz öyige azarchiliq salghan kishi shamalgha miras bolar; Eqilsiz adem aqilanining quli bolup qalar.
30 Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
Heqqaniyning béridighan méwisi «hayatliq derixi»dur; Dana kishi köngüllerni [hayatliqqa] mayil qilar.
31 Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!
Qaranglar, heqqaniy adem bu dunyada [sewenliki üchün] bedel töligen yerde, Reziller bilen gunahkarlarning aqiwiti qandaq bolar?
