Salomos Ordsprog 11
1 Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
RAB hileli teraziden iğrenir, Hilesiz tartıdansa hoşnut kalır.
2 Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
Küstahlığın ardından utanç gelir, Ama bilgelik alçakgönüllülerdedir.
3 Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
Erdemlinin dürüstlüğü ona yol gösterir, Hainin yalancılığıysa yıkıma götürür.
4 Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
Gazap günü servet işe yaramaz, Oysa doğruluk ölümden kurtarır.
5 Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
Dürüst insanın doğruluğu onun yolunu düzler, Kötü kişiyse kötülüğü yüzünden yıkılıp düşer.
6 Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
Erdemlinin doğruluğu onu kurtarır, Ama haini kendi hırsı ele verir.
7 Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
Kötü kişi öldüğünde umutları yok olur, Güvendiği güç de biter.
8 Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
Doğru kişi sıkıntıdan kurtulur, Onun yerine sıkıntıyı kötü kişi çeker.
9 Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
Tanrısız kişi başkalarını ağzıyla yıkıma götürür, Oysa doğrular bilgi sayesinde kurtulur.
10 Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
Doğruların başarısına kent bayram eder, Kötülerin ölümüne sevinç çığlıkları atılır.
11 Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
Dürüstlerin kutsamasıyla kent gelişir, Ama kötülerin ağzı kenti yerle bir eder.
12 Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
Başkasını küçük gören sağduyudan yoksundur, Akıllı kişiyse dilini tutar.
13 Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
Dedikoducu sır saklayamaz, Oysa güvenilir insan sırdaş olur.
14 Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
Yol göstereni olmayan ulus düşer, Danışmanı bol olan zafere gider.
15 Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
Yabancıya kefil olan mutlaka zarar görür, Kefaletten kaçınan güvenlik içinde yaşar.
16 Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
Sevecen kadın onur, Zorbalarsa yalnızca servet kazanır.
17 Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
İyilikseverin yararı kendinedir, Gaddarsa kendi başına bela getirir.
18 Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
Kötü kişinin kazancı aldatıcıdır, Doğruluk ekenin ödülüyse güvenlidir.
19 Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
Yürekten doğru olan yaşama kavuşur, Kötülüğün ardından giden ölümünü hazırlar.
20 Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
RAB sapık yürekliden iğrenir, Dürüst yaşayandan hoşnut kalır.
21 Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
Bilin ki, kötü kişi cezasız kalmaz, Doğruların soyuysa kurtulur.
22 Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
Sağduyudan yoksun kadının güzelliği, Domuzun burnundaki altın halkaya benzer.
23 Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
Doğruların isteği hep iyilikle sonuçlanır, Kötülerin umutlarıysa gazapla.
24 Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
Eliaçık olan daha çok kazanır, Hak yiyenin sonuysa yoksulluktur.
25 Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
Cömert olan bolluğa erecek, Başkasına su verene su verilecek.
26 Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
Halk buğday istifleyeni lanetler, Ama buğday satanı kutsar.
27 Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
İyiliği amaç edinen beğeni kazanır, Kötülüğü amaç edinense kötülüğe uğrar.
28 Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
Zenginliğine güvenen tepetaklak gidecek, Oysa doğrular dalındaki yaprak gibi gelişecek.
29 Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
Ailesine sıkıntı çektirenin mirası yeldir, Ahmaklar da bilgelerin kulu olur.
30 Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
Doğru kişinin işleri yaşam ağacının meyvesine benzer, Bilge kişi insanları kazanır.
31 Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!
Bu dünyada doğru kişi bile cezalandırılırsa, Kötülerle günahlıların cezalandırılacağı kesindir.
