Salomos Ordsprog 11
1 Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
Balança enganosa é abominação ao Senhor, mas o peso justo o seu prazer.
2 Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
Vinda a soberba, virá tambem a affronta; mas com os humildes está a sabedoria.
3 Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
A sinceridade dos sinceros os encaminhará, mas a perversidade dos aleives os destruirá.
4 Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
Não aproveitam as riquezas no dia da indignação, mas a justiça livra da morte.
5 Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
A justiça do sincero endireitará o seu caminho, mas o impio pela sua impiedade cairá.
6 Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
A justiça dos virtuosos os livrará, mas na sua perversidade serão apanhados os iniquos.
7 Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
Morrendo o homem impio perece a sua expectação, e a esperança dos injustos se perde.
8 Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
O justo é livre da angustia, e o impio vemem seu logar.
9 Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
O hypocrita com a bocca destroe ao seu companheiro, mas os justos são livres pelo conhecimento.
10 Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
No bem dos justos exulta a cidade; e, perecendo os impios, ha jubilo.
11 Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
Pela benção dos sinceros se exalta a cidade, mas pela bocca dos impios se derriba.
12 Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
O que carece de entendimento despreza a seu companheiro, mas o homem bem entendido cala-se.
13 Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
O que anda praguejando descobre o segredo, mas o fiel de espirito encobre o negocio.
14 Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
Não havendo sabios conselhos, o povo cae, mas na multidão de conselheiros ha segurança.
15 Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
Decerto soffrerá severamente aquelle que fica por fiador do estranho, mas o que aborrece aos que dão as mãos estará seguro.
16 Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
A mulher aprazivel guarda a honra, como os violentos guardam as riquezas.
17 Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
O homem benigno faz bem á sua propria alma, mas o cruel perturba a sua propria carne.
18 Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
O impio faz obra falsa, mas para o que semeia justiça haverá galardão fiel.
19 Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
Como a justiça encaminha para a vida, assim o que segue o mal vae para a sua morte.
20 Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
Abominação são ao Senhor os perversos de coração, mas os sinceros de caminho são o seu deleite.
21 Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
Ainda que o mau junte mão á mão, não será inculpavel, mas a semente dos justos escapará.
22 Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
Como joia de oiro na tromba da porca, assim é a mulher formosa, que se aparta da razão.
23 Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
O desejo dos justos tão sómente é o bem, mas a esperança dos impios é a indignação.
24 Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
Alguns ha que espalham, e ainda se lhes accrescenta mais, e outros que reteem mais do que é justo, mas é para a sua perda.
25 Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
A alma abençoante engordará, e o que regar, elle tambem será regado.
26 Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
Ao que retem o trigo o povo amaldiçoa, mas benção haverá sobre a cabeça do vendedor:
27 Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
O que busca cedo o bem busca favor, porém o que procura o mal a esse lhe sobrevirá.
28 Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
Aquelle que confia nas suas riquezas cairá, mas os justos reverdecerão como a rama.
29 Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
O que perturba a sua casa herdará o vento, e o tolo será servo do entendido de coração.
30 Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
O fructo do justo é arvore de vida, e o que ganha almas sabio é.
31 Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!
Eis que o justo é recompensado na terra; quanto mais o será o impio e o peccador.
