< Salomos Ordsprog 11 >

1 Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
Viltīgs svars Tam Kungam ir negantība, bet pilnīgs svara akmens Viņam patīk.
2 Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
Kur nāk lepnība, tur arī nāk kauns, bet pie pazemīgiem ir gudrība.
3 Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
Taisno sirdsskaidrība tos vada, bet neliešu netiklība tos posta.
4 Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
Manta nepalīdz atriebšanas dienā, bet taisnība izpestī no nāves.
5 Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
Skaidram taisnība līdzina ceļu, bet bezdievīgais kritīs caur savu bezdievību.
6 Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
Taisno taisnība tos izglābs, bet nebēdnieki savaldzināsies savā kārībā.
7 Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
Kad bezdievīgs cilvēks mirst, tad viņa cerība iznīkst, un netaisno gaidīšana ir pagalam.
8 Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
Taisnais tiek izglābts no bēdām, un bezdievīgais nāk viņa vietā.
9 Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
Blēdis savu tuvāko bendē ar muti, bet taisnie, to manot, paglābjas.
10 Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
Kad taisnam labi klājās, tad pilsēta priecājās, un gavilē, kad bezdievīgais iet postā.
11 Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
Caur taisna svētību pilsēta ceļas, bet caur bezdievīga muti tā top nopostīta.
12 Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
Kas savu tuvāko nicina, tam nav saprašanas; bet gudrs vīrs cieš klusu.
13 Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
Mēlnesis apkārt lienot izmuld, kas slēpjams; bet kam uzticīgs prāts, tas to apklāj.
14 Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
Kur vadīšanas nav, tur ļaudis nīkst; bet kur padoma devēju papilnam, tur labi izdodas.
15 Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
Kas par svešu galvo, tam būs bēdu gan; bet kas galvošanu ienīst, tas paliek mierā.
16 Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
Mīlīga sieva panāk godu, tā kā varenie panāk bagātību.
17 Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
Žēlīgs vīrs savai paša dvēselei dara labu, bet niknais savai paša miesai dara grūti.
18 Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
Bezdievīgais pelnās tukšu algu, bet kas taisnību sēj, tam alga pastāvīga.
19 Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
Kā taisnība ir uz dzīvību, tā ļaunam pakaļ dzīties ir uz nāvi.
20 Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
Kam netikla sirds, tas Tam Kungam ir negantība; bet kam skaidrs ceļš, tas Viņam patīk.
21 Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
Uz radu radiem paliek blēža vaina; bet taisno dzimums taps izglābts.
22 Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
Skaista sieva, kas goda neprot, ir zelta gredzens cūkas purnā.
23 Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
Ko taisnie vēlās, ir visnotaļ labums; bet bezdievīgo cerība ir pārgalvība.
24 Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
Cits izkaisa, un tam vēl krājās; un cits taupa pārlieku, bet tik uz trūcību.
25 Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
Tā dvēsele, kas svētī, tiks trekna, un kas dzirdina, tas atkal taps dzirdināts.
26 Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
Kas aiztur labību, to ļaudis lād, bet svētība būs pār pārdevēja galvu.
27 Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
Kas dzenās pēc laba, tas ir patīkams, bet kas meklē ļaunu, tam tas arī nāks.
28 Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
Kas uz savu bagātību palaižās, tas iznīks, bet taisnie zaļos kā lapas,
29 Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
Kas savu namu pilda ar nemieru, tas mantos vēju, un ģeķis būs par kalpu tam, kam ir gudra sirds.
30 Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
Taisna auglis ir dzīvības koks, un gudrais manto sirdis.
31 Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!
Redzi, taisnam virs zemes top atmaksāts, cik vairāk vēl bezdievīgam un grēciniekam.

< Salomos Ordsprog 11 >