Salomos Ordsprog 11
1 Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
Statera dolosa, abominatio est apud Dominum: et pondus æquum, voluntas eius.
2 Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
Ubi fuerit superbia, ibi erit et contumelia: ubi autem est humilitas, ibi et sapientia.
3 Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
Simplicitas iustorum diriget eos: et supplantatio perversorum vastabit illos.
4 Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
Non proderunt divitiæ in die ultionis: iustitia autem liberabit a morte.
5 Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
Iustitia simplicis diriget viam eius: et in impietate sua corruet impius.
6 Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
Iustitia rectorum liberabit eos: et in insidiis suis capientur iniqui.
7 Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
Mortuo homine impio, nulla erit ultra spes: et expectatio solicitorum peribit.
8 Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
Iustus de angustia liberatus est: et tradetur impius pro eo.
9 Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
Simulator ore decipit amicum suum: iusti autem liberabuntur scientia.
10 Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
In bonis iustorum exultabit civitas: et in perditione impiorum erit laudatio.
11 Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
Benedictione iustorum exaltabitur civitas: et ore impiorum subvertetur.
12 Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
Qui despicit amicum suum, indigens corde est: vir autem prudens tacebit.
13 Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
Qui ambulat fraudulenter, revelat arcana: qui autem fidelis est animi, celat amici commissum.
14 Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
Ubi non est gubernator, populus corruet: salus autem, ubi multa consilia.
15 Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
Affligetur malo, qui fidem facit pro extraneo: qui autem cavet laqueos, securus erit.
16 Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
Mulier gratiosa inveniet gloriam: et robusti habebunt divitias.
17 Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
Benefacit animæ suæ vir misericors: qui autem crudelis est, etiam propinquos abiicit.
18 Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
Impius facit opus instabile: seminanti autem iustitiam merces fidelis.
19 Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
Clementia præparat vitam: et sectatio malorum mortem.
20 Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
Abominabile Domino cor pravum: et voluntas eius in iis, qui simpliciter ambulant.
21 Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
Manus in manu non erit innocens malus: semen autem iustorum salvabitur.
22 Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
Circulus aureus in naribus suis, mulier pulchra et fatua.
23 Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
Desiderium iustorum omne bonum est: præstolatio impiorum furor.
24 Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
Alii dividunt propria, et ditiores fiunt: alii rapiunt non sua, et semper in egestate sunt.
25 Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
Anima, quæ benedicit, impinguabitur: et qui inebriat, ipse quoque inebriabitur.
26 Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
Qui abscondit frumenta, maledicetur in populis: benedictio autem super caput vendentium.
27 Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
Bene consurgit diluculo qui quærit bona: qui autem investigator malorum est, opprimetur ab eis.
28 Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
Qui confidit in divitiis suis, corruet: iusti autem quasi virens folium germinabunt.
29 Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
Qui conturbat domum suam, possidebit ventos: et qui stultus est, serviet sapienti.
30 Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
Fructus iusti lignum vitæ: et qui suscipit animas, sapiens est.
31 Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!
Si iustus in terra recipit, quanto magis impius et peccator?
