Salomos Ordsprog 11
1 Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
A false balance [is] abomination to the LORD: but a just weight [is] his delight.
2 Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
[When] pride cometh, then cometh shame: but with the lowly [is] wisdom.
3 Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
The integrity of the upright shall guide them: but the perverseness of transgressors shall destroy them.
4 Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
Riches profit not in the day of wrath: but righteousness delivereth from death.
5 Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
The righteousness of the perfect shall direct his way: but the wicked shall fall by his own wickedness.
6 Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
The righteousness of the upright shall deliver them: but transgressors shall be taken in [their own] naughtiness.
7 Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
When a wicked man dieth, [his] expectation shall perish: and the hope of unjust [men] perisheth.
8 Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
The righteous is delivered out of trouble, and the wicked cometh in his stead.
9 Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
A hypocrite with [his] mouth destroyeth his neighbor: but through knowledge shall the just be delivered.
10 Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
When the righteous prosper, the city rejoiceth: and when the wicked perish, [there is] shouting.
11 Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
By the blessing of the upright the city is exalted: but it is overthrown by the mouth of the wicked.
12 Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
He that is void of wisdom despiseth his neighbor: but a man of understanding holdeth his peace.
13 Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
A tale-bearer revealeth secrets: but he that is of a faithful spirit concealeth the matter.
14 Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
Where no counsel [is], the people fall: but in the multitude of counselors [there is] safety.
15 Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
He that is surety for a stranger shall smart [for it]: and he that hateth suretiship is sure.
16 Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
A gracious woman retaineth honor: and strong [men] retain riches.
17 Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
The merciful man doeth good to his own soul: but [he that is] cruel troubleth his own flesh.
18 Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
The wicked worketh a deceitful work: but to him that soweth righteousness [shall be] a sure reward.
19 Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
As righteousness [tendeth] to life: so he that pursueth evil [pursueth it] to his own death.
20 Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
They that are of a froward heart [are] abomination to the LORD: but [such as are] upright in [their] way [are] his delight.
21 Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
[Though] hand [join] in hand, the wicked shall not be unpunished: but the seed of the righteous shall be delivered.
22 Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
[As] a jewel of gold in a swine's snout, [so is] a fair woman who is without discretion.
23 Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
The desire of the righteous [is] only good: [but] the expectation of the wicked [is] wrath.
24 Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
There is that scattereth, and yet increaseth; and [there is] that withholdeth more than is meet, but [it tendeth] to poverty.
25 Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
The liberal soul shall be made fat: and he that watereth shall be watered also himself.
26 Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
He that withholdeth corn, the people shall curse him: but blessing [shall be] upon the head of him that selleth [it].
27 Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
He that diligently seeketh good procureth favor: but he that seeketh mischief, it shall come to him.
28 Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
He that trusteth in his riches shall fall: but the righteous shall flourish as a branch.
29 Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
He that troubleth his own house shall inherit the wind: and the fool [shall be] servant to the wise of heart.
30 Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
The fruit of the righteous [is] a tree of life; and he that winneth souls [is] wise.
31 Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!
Behold, the righteous shall be recompensed upon the earth: much more the wicked and the sinner.
