Salomos Ordsprog 11
1 Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
False balances are an abomination vnto the Lord: but a perfite weight pleaseth him.
2 Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
When pride commeth, then commeth shame: but with the lowly is wisdome.
3 Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
The vprightnes of the iust shall guide them: but the frowardnes of the transgressers shall destroy them.
4 Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
Riches auaile not in the day of wrath: but righteousnes deliuereth from death.
5 Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
The righteousnes of the vpright shall direct his way: but the wicked shall fall in his owne wickednes.
6 Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
The righteousnesse of the iust shall deliuer them: but the transgressers shall be taken in their owne wickednes.
7 Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
When a wicked man dieth, his hope perisheth, and the hope of the vniust shall perish.
8 Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
The righteous escapeth out of trouble, and the wicked shall come in his steade.
9 Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
An hypocrite with his mouth hurteth his neighbour: but the righteous shall be deliuered by knowledge.
10 Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
In the prosperitie of the righteous the citie reioyceth, and when the wicked perish, there is ioye.
11 Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
By the blessing of the righteous, the citie is exalted: but it is subuerted by the mouth of the wicked.
12 Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
He that despiseth his neighbour, is destitute of wisedome: but a man of vnderstanding will keepe silence.
13 Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
Hee that goeth about as a slanderer, discouereth a secret: but hee that is of a faithfull heart concealeth a matter.
14 Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
Where no counsell is, the people fall: but where many counsellers are, there is health.
15 Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
Hee shall be sore vexed, that is suretie for a stranger, and he that hateth suretiship, is sure.
16 Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
A gracious woman atteineth honour, and the strong men atteine riches.
17 Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
Hee that is mercifull, rewardeth his owne soule: but he that troubleth his own flesh, is cruel.
18 Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
The wicked worketh a deceitful worke: but hee that soweth righteousnes, shall receiue a sure rewarde.
19 Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
As righteousnes leadeth to life: so hee that followeth euill, seeketh his owne death.
20 Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
They that are of a froward heart, are abomination to the Lord: but they that are vpright in their way, are his delite.
21 Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
Though hande ioyne in hande, the wicked shall not be vnpunished: but the seede of the righteous shall escape.
22 Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
As a iewell of golde in a swines snoute: so is a faire woman, which lacketh discretion.
23 Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
The desire of the righteous is onely good: but the hope of the wicked is indignation.
24 Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
There is that scattereth, and is more increased: but hee that spareth more then is right, surely commeth to pouertie.
25 Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
The liberall person shall haue plentie: and he that watereth, shall also haue raine.
26 Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
He that withdraweth the corne, the people will curse him: but blessing shalbe vpon the head of him that selleth corne.
27 Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
He that seeketh good things, getteth fauour: but he that seeketh euill, it shall come to him.
28 Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
He that trusteth in his riches, shall fall: but the righteous shall florish as a leafe.
29 Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
He that troubleth his owne house, shall inherite the winde, and the foole shalbe seruant to the wise in heart.
30 Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
The fruite of the righteous is as a tree of life, and he that winneth soules, is wise.
31 Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!
Beholde, the righteous shalbe recompensed in the earth: howe much more the wicked and the sinner?
