Salomos Ordsprog 10
1 Ordtøke av Salomo. Ein vis son er til gleda for far sin, men ein dårleg son er mor si til sorg.
Padishah Sulaymanning pend-nesihetliri: — Dana oghul atisini shad qilar; Eqilsiz oghul anisini qayghu-hesretke salar.
2 Ragn-fegne skattar gagnar inkje, men rettferd frelser frå dauden.
Haram bayliqlarning héch paydisi bolmas; Heqqaniyet insanni ölümdin qutuldurar.
3 Herren let ikkje rettferdig mann hungra, men giren hjå gudlause viser han burt.
Perwerdigar heqqaniy ademning jénini ach qoymas; Lékin u qebihlerning nepsini boghup qoyar.
4 Lat-hand skaper armod, men strevsam hand gjer rik.
Hurunluq kishini gaday qilar; Ishchanliq bolsa bayashat qilar.
5 Ein klok son sankar um sumaren, ein skjemdar-son søv um hausten.
Yazda hosulni yighiwalghuchi — dana oghuldur; Lékin orma waqtida uxlap yatquchi — xijaletke qalduridighan oghuldur.
6 Velsigningar kjem yver hovudet på den rettferdige, men munnen åt dei gudlause gøymer vald.
Beriket heqqaniy ademning béshigha chüsher; Emma zorawanliq yamanlarning aghzigha urar.
7 Minnet um den rettferdige ert til velsigning, men namnet åt dei gudlause morknar.
Heqqaniy ademning yadikari mubarektur; Yamanlarning nami bolsa, sésiq qalar.
8 Den vise tek imot påbod, men gapen gjeng til grunns,
Dana adem yolyoruq-nesihetlerni qobul qilar; Kot-kot, nadan kishi öz ayighi bilen putlishar.
9 den som ferdast i uskyld, ferdast trygt, men den som gjeng krokvegar, skal verta kjend.
Ghubarsiz yürgen kishining yürüsh-turushi turaqliqtur, Yollirini egri qilghanning kiri axiri ashkarilinidu.
10 Den som blinkar med auga, valdar vondt, men gapkjeften gjeng til grunns.
Köz isharitini qilip yüridighanlar ademni daghda qaldurar; Kot-kot, nadan kishi öz ayighi bilen putlishar.
11 Rettferdig manns munn er ei livsens kjelda, men munnen åt gudlause gøymar vald.
Heqqaniy ademning aghzi hayatliq buliqidur, Emma zorawanliq yamanning aghzigha urar.
12 Hat yppar trætta, men kjærleik breider yver alle brot.
Öchmenlik jédel qozghar; Méhir-muhebbet hemme gunahlarni yapar.
13 På vitug manns lippor er visdom å finna, men riset høver åt ryggen på dåren.
Eqil-idraqlik ademning aghzidin danaliq tépilar; Eqilsizning dümbisige palaq téger.
14 Dei vise gøymer kunnskapen sin, men or narremunn kann ein venta fåre.
Dana ademler bilimlerni ziyade toplar; Lékin exmeqning aghzi uni halaketke yéqinlashturar.
15 Rikmanns eiga er hans faste by; fatigfolks ulukka er deira armod.
Mal-dunyaliri goya mezmut sheherdek bayning kapalitidur; Miskinni halak qilidighan ish del uning namratliqidur.
16 Det den rettferdige tener, gjeng til liv, det den gudlause vinn, gjeng til synd.
Heqqaniylarning ejirliri jan’gha jan qoshar, Qebihlerning hosuli gunahnila köpeytishtur.
17 Den som på tukt tek vare, gjeng til livet, men den fer vilt som ikkje agtar age.
Nesihetni anglap uni saqlighuchi hayatliq yoligha mangar; Tenbihlerni ret qilghan kishi yoldin azghanlardur.
18 Den som løyner hat, hev ljugarlippor, og den som breider ut baktale, er ein dåre.
Adawet saqlighan kishi yalghan sözlimey qalmas; Töhmet chaplighanlar exmeqtur.
19 Der d’er mange ord, vil synd ikkje vanta, men den som set lås for lipporn’, er klok.
Gep köp bolup ketse, gunahtin xaliy bolmas, Lékin aghzigha ige bolghan eqilliqtur.
20 Rettferdig manns tunga er utvalt sylv, men gudløysings vit er lite verdt.
Heqqaniy ademning sözi xuddi sap kümüsh; Yamanning oyliri tolimu erzimestur.
21 Rettferdig manns lippor læskar mange, men dårarne døyr for dei vantar vit.
Heqqaniy ademning sözliri nurghun kishini quwwetler; Exmeqler eqli kemlikidin öler.
22 D’er Herrens velsigning som gjer rik, og eige stræv legg inkje til.
Perwerdigarning ata qilghan berikiti ademni döletmen qilar; U berikitige héchbir japa-musheqqet qoshmas.
23 Dåren finn moro i skjemdarverk, men den vituge mannen i visdom.
Exmeq qebihlikni tamasha dep biler; Emma danaliq yorutulghan kishining [xursenlikidur].
24 Det den ugudlege gruar for, kjem yver han, og det rettferdige ynskjer, vert deim gjeve.
Yaman kishi némidin qorqsa shuninggha uchrar; Heqqaniy ademning arzusi emelge ashurular.
25 Der stormen hev fare, er den gudlause burte, men den rettvise stend på æveleg grunn.
Yaman adem quyundek ötüp yoqar; Lékin heqqaniy adem menggülük uldektur.
26 Som edik er for tennerne og røyk for augo, so er letingen for den som sender han.
Adem achchiq su yutuwalghandek, Közige is-tütek kirip ketkendek, Hurun ademni ishqa ewetkenmu shundaq bolar.
27 Otte for Herren lengjer livet, men gudløysings år vert stytte.
Perwerdigardin eyminish ömürni uzun qilar, Yamanning ömri qisqartilar.
28 Rettferdige kann venta gleda, men voni åt gudlause vert til inkjes.
Heqqaniy ademning ümidi xursenlik élip kéler; Lékin rezilning kütkini yoqqa chiqar.
29 Herrens veg er vern for den skuldfri, men øydeleggjing for illgjerningsmenner.
Perwerdigarning yoli durus yashawatqanlargha bashpanahdur; Qebihlik qilghuchilargha bolsa halakettur.
30 Rettferdig mann skal aldri rikkast, men gudlause skal ei få bu i landet.
Heqqaniylarning orni mustehkemdur; Yamanlar zéminda uzun turmas.
31 Rettferdig manns munn ber visdoms frukt, men avskori vert den falske tunga.
Heqqaniy ademning aghzidin danaliq chiqar; Lékin shumluq til késip tashlinar.
32 Rettferdig manns lippor søkjer hugnad, men munnen på gudlause berre fals.
Heqqaniy ademning sözi kishige mok xushyaqar; Yaman ademning aghzidin shumluq chiqar.
