Salomos Ordsprog 10
1 Ordtøke av Salomo. Ein vis son er til gleda for far sin, men ein dårleg son er mor si til sorg.
Filius sapiens lætificat patrem: filius vero stultus mœstitia est matris suæ.
2 Ragn-fegne skattar gagnar inkje, men rettferd frelser frå dauden.
Nil proderunt thesauri impietatis: iustitia vero liberabit a morte.
3 Herren let ikkje rettferdig mann hungra, men giren hjå gudlause viser han burt.
Non affliget Dominus fame animam iusti, et insidias impiorum subvertet.
4 Lat-hand skaper armod, men strevsam hand gjer rik.
Egestatem operata est manus remissa: manus autem fortium divitias parat. Qui nititur mendaciis, hic pascit ventos: idem autem ipse sequitur aves volantes.
5 Ein klok son sankar um sumaren, ein skjemdar-son søv um hausten.
Qui congregat in messe, filius sapiens est: qui autem stertit æstate, filius confusionis.
6 Velsigningar kjem yver hovudet på den rettferdige, men munnen åt dei gudlause gøymer vald.
Benedictio Domini super caput iusti: os autem impiorum operit iniquitas.
7 Minnet um den rettferdige ert til velsigning, men namnet åt dei gudlause morknar.
Memoria iusti cum laudibus: et nomen impiorum putrescet.
8 Den vise tek imot påbod, men gapen gjeng til grunns,
Sapiens corde præcepta suscipit: stultus cæditur labiis.
9 den som ferdast i uskyld, ferdast trygt, men den som gjeng krokvegar, skal verta kjend.
Qui ambulat simpliciter, ambulat confidenter: qui autem depravat vias suas, manifestus erit.
10 Den som blinkar med auga, valdar vondt, men gapkjeften gjeng til grunns.
Qui annuit oculo, dabit dolorem: et stultus labiis verberabitur.
11 Rettferdig manns munn er ei livsens kjelda, men munnen åt gudlause gøymar vald.
Vena vitæ, os iusti: et os impiorum operit iniquitatem.
12 Hat yppar trætta, men kjærleik breider yver alle brot.
Odium suscitat rixas: et universa delicta operit charitas.
13 På vitug manns lippor er visdom å finna, men riset høver åt ryggen på dåren.
In labiis sapientis invenitur sapientia: et virga in dorso eius qui indiget corde.
14 Dei vise gøymer kunnskapen sin, men or narremunn kann ein venta fåre.
Sapientes abscondunt scientiam: os autem stulti confusioni proximum est.
15 Rikmanns eiga er hans faste by; fatigfolks ulukka er deira armod.
Substantia divitis, urbs fortitudinis eius: pavor pauperum, egestas eorum.
16 Det den rettferdige tener, gjeng til liv, det den gudlause vinn, gjeng til synd.
Opus iusti ad vitam: fructus autem impii ad peccatum.
17 Den som på tukt tek vare, gjeng til livet, men den fer vilt som ikkje agtar age.
Via vitæ, custodienti disciplinam: qui autem increpationes relinquit, errat.
18 Den som løyner hat, hev ljugarlippor, og den som breider ut baktale, er ein dåre.
Abscondunt odium labia mendacia: qui profert contumeliam, insipiens est.
19 Der d’er mange ord, vil synd ikkje vanta, men den som set lås for lipporn’, er klok.
In multiloquio non deerit peccatum: qui autem moderatur labia sua prudentissimus est.
20 Rettferdig manns tunga er utvalt sylv, men gudløysings vit er lite verdt.
Argentum electum, lingua iusti: cor autem impiorum pro nihilo.
21 Rettferdig manns lippor læskar mange, men dårarne døyr for dei vantar vit.
Labia iusti erudiunt plurimos: qui autem indocti sunt, in cordis egestate morientur.
22 D’er Herrens velsigning som gjer rik, og eige stræv legg inkje til.
Benedictio Domini divites facit, nec sociabitur eis afflictio.
23 Dåren finn moro i skjemdarverk, men den vituge mannen i visdom.
Quasi per risum stultus operatur scelus: sapientia autem est viro prudentia.
24 Det den ugudlege gruar for, kjem yver han, og det rettferdige ynskjer, vert deim gjeve.
Quod timet impius, veniet super eum: desiderium suum iustus dabitur.
25 Der stormen hev fare, er den gudlause burte, men den rettvise stend på æveleg grunn.
Quasi tempestas transiens non erit impius: iustus autem quasi fundamentum sempiternum.
26 Som edik er for tennerne og røyk for augo, so er letingen for den som sender han.
Sicut acetum dentibus, et fumus oculis, sic piger his, qui miserunt eum.
27 Otte for Herren lengjer livet, men gudløysings år vert stytte.
Timor Domini apponet dies: et anni impiorum breviabuntur.
28 Rettferdige kann venta gleda, men voni åt gudlause vert til inkjes.
Expectatio iustorum lætitia: spes autem impiorum peribit.
29 Herrens veg er vern for den skuldfri, men øydeleggjing for illgjerningsmenner.
Fortitudo simplicis via Domini: et pavor his, qui operantur malum.
30 Rettferdig mann skal aldri rikkast, men gudlause skal ei få bu i landet.
Iustus in æternum non commovebitur: impii autem non habitabunt super terram.
31 Rettferdig manns munn ber visdoms frukt, men avskori vert den falske tunga.
Os iusti parturiet sapientiam: lingua pravorum peribit.
32 Rettferdig manns lippor søkjer hugnad, men munnen på gudlause berre fals.
Labia iusti considerant placita: et os impiorum perversa.
