Salomos Ordsprog 10
1 Ordtøke av Salomo. Ein vis son er til gleda for far sin, men ein dårleg son er mor si til sorg.
The parablis of Salomon. A wijs sone makith glad the fadir; but a fonned sone is the sorewe of his modir.
2 Ragn-fegne skattar gagnar inkje, men rettferd frelser frå dauden.
Tresouris of wickidnesse schulen not profite; but riytfulnesse schal delyuere fro deth.
3 Herren let ikkje rettferdig mann hungra, men giren hjå gudlause viser han burt.
The Lord schal not turmente the soule of a iust man with hungur; and he schal distrie the tresouns of vnpitouse men.
4 Lat-hand skaper armod, men strevsam hand gjer rik.
A slow hond hath wrouyt nedynesse; but the hond of stronge men makith redi richessis. Forsothe he that enforsith to gete `ony thing bi leesyngis, fedith the wyndis; sotheli the same man sueth briddis fleynge.
5 Ein klok son sankar um sumaren, ein skjemdar-son søv um hausten.
He that gaderith togidere in heruest, is a wijs sone; but he that slepith in sommer, is a sone of confusioun.
6 Velsigningar kjem yver hovudet på den rettferdige, men munnen åt dei gudlause gøymer vald.
The blessing of God is ouer the heed of a iust man; but wickidnesse hilith the mouth of wickid men.
7 Minnet um den rettferdige ert til velsigning, men namnet åt dei gudlause morknar.
The mynde of a iust man schal be with preisingis; and the name of wickid men schal wexe rotun.
8 Den vise tek imot påbod, men gapen gjeng til grunns,
A wijs man schal resseyue comaundementis with herte; a fool is betun with lippis.
9 den som ferdast i uskyld, ferdast trygt, men den som gjeng krokvegar, skal verta kjend.
He that goith simpli, goith tristili; but he that makith schrewid hise weies, schal be opyn.
10 Den som blinkar med auga, valdar vondt, men gapkjeften gjeng til grunns.
He that bekeneth with the iye, schal yyue sorewe; a fool schal be betun with lippis.
11 Rettferdig manns munn er ei livsens kjelda, men munnen åt gudlause gøymar vald.
The veyne of lijf is the mouth of a iust man; but the mouth of wickid men hilith wickidnesse.
12 Hat yppar trætta, men kjærleik breider yver alle brot.
Hatrede reisith chidingis; and charite hilith alle synnes.
13 På vitug manns lippor er visdom å finna, men riset høver åt ryggen på dåren.
Wisdom is foundun in the lippis of a wise man; and a yerd in the bak of him that is nedi of herte.
14 Dei vise gøymer kunnskapen sin, men or narremunn kann ein venta fåre.
Wise men hiden kunnyng; but the mouth of a fool is nexte to confusioun.
15 Rikmanns eiga er hans faste by; fatigfolks ulukka er deira armod.
The catel of a riche man is the citee of his strengthe; the drede of pore men is the nedynesse of hem.
16 Det den rettferdige tener, gjeng til liv, det den gudlause vinn, gjeng til synd.
The werk of a iust man is to lijf; but the fruyt of a wickid man is to synne.
17 Den som på tukt tek vare, gjeng til livet, men den fer vilt som ikkje agtar age.
The weie of lijf is to him that kepith chastising; but he that forsakith blamyngis, errith.
18 Den som løyner hat, hev ljugarlippor, og den som breider ut baktale, er ein dåre.
False lippis hiden hatrede; he that bringith forth dispisinge is vnwijs.
19 Der d’er mange ord, vil synd ikkje vanta, men den som set lås for lipporn’, er klok.
Synne schal not faile in myche spekyng; but he that mesurith hise lippis, is moost prudent.
20 Rettferdig manns tunga er utvalt sylv, men gudløysings vit er lite verdt.
Chosun siluer is the tunge of a iust man; the herte of wickid men is for nouyt.
21 Rettferdig manns lippor læskar mange, men dårarne døyr for dei vantar vit.
The lippis of a iust man techen ful manye men; but thei that ben vnlerned, schulen die in nedinesse of herte.
22 D’er Herrens velsigning som gjer rik, og eige stræv legg inkje til.
The blessing of the Lord makith riche men; and turment schal not be felowschipid to hem.
23 Dåren finn moro i skjemdarverk, men den vituge mannen i visdom.
A fool worchith wickidnesse as bi leiyyng; but `wisdom is prudence to a man.
24 Det den ugudlege gruar for, kjem yver han, og det rettferdige ynskjer, vert deim gjeve.
That that a wickid man dredith, schal come on hym; the desire of iust men schalbe youun to hem.
25 Der stormen hev fare, er den gudlause burte, men den rettvise stend på æveleg grunn.
As a tempeste passynge, a wickid man schal not be; but a iust man schal be as an euerlastynge foundement.
26 Som edik er for tennerne og røyk for augo, so er letingen for den som sender han.
As vynegre noieth the teeth, and smoke noieth the iyen; so a slow man noieth hem that senten hym in the weie.
27 Otte for Herren lengjer livet, men gudløysings år vert stytte.
The drede of the Lord encreesith daies; and the yeeris of wickid men schulen be maad schort.
28 Rettferdige kann venta gleda, men voni åt gudlause vert til inkjes.
Abiding of iust men is gladnesse; but the hope of wickid men schal perische.
29 Herrens veg er vern for den skuldfri, men øydeleggjing for illgjerningsmenner.
The strengthe of a symple man is the weie of the Lord; and drede to hem that worchen yuel.
30 Rettferdig mann skal aldri rikkast, men gudlause skal ei få bu i landet.
A iust man schal not be moued with outen ende; but wickid men schulen not dwelle on the erthe.
31 Rettferdig manns munn ber visdoms frukt, men avskori vert den falske tunga.
The mouth of a iust man schal bringe forth wisdom; the tunge of schrewis schal perische.
32 Rettferdig manns lippor søkjer hugnad, men munnen på gudlause berre fals.
The lippis of a iust man biholden pleasaunt thingis; and the mouth of wickid men byholdith weiward thingis.
