Salomos Ordsprog 10
1 Ordtøke av Salomo. Ein vis son er til gleda for far sin, men ein dårleg son er mor si til sorg.
The proverbs of Solomon. A wise son maketh a glad father: but a foolish son [is] the heaviness of his mother.
2 Ragn-fegne skattar gagnar inkje, men rettferd frelser frå dauden.
Treasures of wickedness profit nothing: but righteousness delivereth from death.
3 Herren let ikkje rettferdig mann hungra, men giren hjå gudlause viser han burt.
The LORD will not suffer the soul of the righteous to famish: but he casteth away the substance of the wicked.
4 Lat-hand skaper armod, men strevsam hand gjer rik.
He becometh poor that dealeth [with] a slack hand: but the hand of the diligent maketh rich.
5 Ein klok son sankar um sumaren, ein skjemdar-son søv um hausten.
He that gathereth in summer [is] a wise son: [but] he that sleepeth in harvest [is] a son that causeth shame.
6 Velsigningar kjem yver hovudet på den rettferdige, men munnen åt dei gudlause gøymer vald.
Blessings [are] upon the head of the just: but violence covereth the mouth of the wicked.
7 Minnet um den rettferdige ert til velsigning, men namnet åt dei gudlause morknar.
The memory of the just [is] blessed: but the name of the wicked shall rot.
8 Den vise tek imot påbod, men gapen gjeng til grunns,
The wise in heart will receive commandments: but a prating fool shall fall.
9 den som ferdast i uskyld, ferdast trygt, men den som gjeng krokvegar, skal verta kjend.
He that walketh uprightly walketh surely: but he that perverteth his ways shall be known.
10 Den som blinkar med auga, valdar vondt, men gapkjeften gjeng til grunns.
He that winketh with the eye causeth sorrow: but a prating fool shall fall.
11 Rettferdig manns munn er ei livsens kjelda, men munnen åt gudlause gøymar vald.
The mouth of a righteous [man is] a well of life: but violence covereth the mouth of the wicked.
12 Hat yppar trætta, men kjærleik breider yver alle brot.
Hatred stirreth up strifes: but love covereth all sins.
13 På vitug manns lippor er visdom å finna, men riset høver åt ryggen på dåren.
In the lips of him that hath understanding wisdom is found: but a rod [is] for the back of him that is void of understanding.
14 Dei vise gøymer kunnskapen sin, men or narremunn kann ein venta fåre.
Wise [men] lay up knowledge: but the mouth of the foolish [is] near destruction.
15 Rikmanns eiga er hans faste by; fatigfolks ulukka er deira armod.
The rich man’s wealth [is] his strong city: the destruction of the poor [is] their poverty.
16 Det den rettferdige tener, gjeng til liv, det den gudlause vinn, gjeng til synd.
The labour of the righteous [tendeth] to life: the fruit of the wicked to sin.
17 Den som på tukt tek vare, gjeng til livet, men den fer vilt som ikkje agtar age.
He [is in] the way of life that keepeth instruction: but he that refuseth reproof erreth.
18 Den som løyner hat, hev ljugarlippor, og den som breider ut baktale, er ein dåre.
He that hideth hatred [with] lying lips, and he that uttereth a slander, [is] a fool.
19 Der d’er mange ord, vil synd ikkje vanta, men den som set lås for lipporn’, er klok.
In the multitude of words there wanteth not sin: but he that refraineth his lips [is] wise.
20 Rettferdig manns tunga er utvalt sylv, men gudløysings vit er lite verdt.
The tongue of the just [is as] choice silver: the heart of the wicked [is] little worth.
21 Rettferdig manns lippor læskar mange, men dårarne døyr for dei vantar vit.
The lips of the righteous feed many: but fools die for want of wisdom.
22 D’er Herrens velsigning som gjer rik, og eige stræv legg inkje til.
The blessing of the LORD, it maketh rich, and he addeth no sorrow with it.
23 Dåren finn moro i skjemdarverk, men den vituge mannen i visdom.
[It is] as sport to a fool to do mischief: but a man of understanding hath wisdom.
24 Det den ugudlege gruar for, kjem yver han, og det rettferdige ynskjer, vert deim gjeve.
The fear of the wicked, it shall come upon him: but the desire of the righteous shall be granted.
25 Der stormen hev fare, er den gudlause burte, men den rettvise stend på æveleg grunn.
As the whirlwind passeth, so [is] the wicked no [more: ] but the righteous [is] an everlasting foundation.
26 Som edik er for tennerne og røyk for augo, so er letingen for den som sender han.
As vinegar to the teeth, and as smoke to the eyes, so [is] the sluggard to them that send him.
27 Otte for Herren lengjer livet, men gudløysings år vert stytte.
The fear of the LORD prolongeth days: but the years of the wicked shall be shortened.
28 Rettferdige kann venta gleda, men voni åt gudlause vert til inkjes.
The hope of the righteous [shall be] gladness: but the expectation of the wicked shall perish.
29 Herrens veg er vern for den skuldfri, men øydeleggjing for illgjerningsmenner.
The way of the LORD [is] strength to the upright: but destruction [shall be] to the workers of iniquity.
30 Rettferdig mann skal aldri rikkast, men gudlause skal ei få bu i landet.
The righteous shall never be removed: but the wicked shall not inhabit the earth.
31 Rettferdig manns munn ber visdoms frukt, men avskori vert den falske tunga.
The mouth of the just bringeth forth wisdom: but the froward tongue shall be cut out.
32 Rettferdig manns lippor søkjer hugnad, men munnen på gudlause berre fals.
The lips of the righteous know what is acceptable: but the mouth of the wicked [speaketh] frowardness.
