Salomos Ordsprog 10
1 Ordtøke av Salomo. Ein vis son er til gleda for far sin, men ein dårleg son er mor si til sorg.
Solomon palunghahaih lok loe hae tiah oh; palungha caa mah loe ampa to poeknawmsak, kamthu ih caa mah loe amno to palungsetsak.
2 Ragn-fegne skattar gagnar inkje, men rettferd frelser frå dauden.
Amsoem ai ah hak ih hmuen loe atho om ai, toe toenghaih mah loe duekhaih thung hoiah pahlong.
3 Herren let ikkje rettferdig mann hungra, men giren hjå gudlause viser han burt.
Katoeng kami loe zok amthlam moe, duek hanah Angraeng mah asaeng ai; toe kahoih ai kami ih hmuenmae loe amrosak.
4 Lat-hand skaper armod, men strevsam hand gjer rik.
Thasae ban mah anih to amtangsak, thahoih ban mah loe anih to angraengsak.
5 Ein klok son sankar um sumaren, ein skjemdar-son søv um hausten.
Nipui tueah caaknaek patung kami loe palungha capa ah oh, cang aah tue ah iip kami loe azathaih paek capa ah oh.
6 Velsigningar kjem yver hovudet på den rettferdige, men munnen åt dei gudlause gøymer vald.
Katoeng kami ih lu ah loe tahamhoihaih to oh; toe kahoih ai kami ih pakha loe athii palonghaih hoiah koi.
7 Minnet um den rettferdige ert til velsigning, men namnet åt dei gudlause morknar.
Katoeng kaminawk loe pahnet thai ai pongah tahamhoih o; toe kasae kami ih ahmin loe qong tih.
8 Den vise tek imot påbod, men gapen gjeng til grunns,
Palungha palungthin mah loe lokpaekhaih to pazui; toe lok angaek thaih kamthu loe amro tih.
9 den som ferdast i uskyld, ferdast trygt, men den som gjeng krokvegar, skal verta kjend.
Toenghaih loklam ah caeh kami loe ngancuem tih; toe lam amkhraeng kami loe a poekhaih to amtueng tih.
10 Den som blinkar med auga, valdar vondt, men gapkjeften gjeng til grunns.
Uthaih mik pakhriphaih mah kami to raihaih paek, lok angaek thaih kamthu loe amro tih.
11 Rettferdig manns munn er ei livsens kjelda, men munnen åt gudlause gøymar vald.
Katoeng kami ih pakha loe hinghaih tuipuek ah oh, toe kasae kami ih pakha loe kahoih ai hmuen hoiah koi.
12 Hat yppar trætta, men kjærleik breider yver alle brot.
Hnukmahaih mah misa angcoengsak, toe amlunghaih mah loe zaehaih boih to khuk.
13 På vitug manns lippor er visdom å finna, men riset høver åt ryggen på dåren.
Panoekhaih tawn kami ih pahni ah palunghahaih to amtueng, toe panoekhaih tawn ai kami ih kaengah loe quiboeng to oh.
14 Dei vise gøymer kunnskapen sin, men or narremunn kann ein venta fåre.
Palungha kami loe palunghaih to patungh, toe amthu kami ih pakha loe amro han zoi daek.
15 Rikmanns eiga er hans faste by; fatigfolks ulukka er deira armod.
Angraeng ih tacong loe kacak angmah ih vangpui ah oh; toe amtang kami amtanghaih loe angmah amrohaih ah oh.
16 Det den rettferdige tener, gjeng til liv, det den gudlause vinn, gjeng til synd.
Katoeng kami toksakhaih atho loe hinghaih ah oh, toe kahoih ai kami ih thingthai mah loe zaehaih to tacawtsak.
17 Den som på tukt tek vare, gjeng til livet, men den fer vilt som ikkje agtar age.
Thuitaekhaih lok tahngai kami loe hinghaih loklam ah caeh; toe thuitaekhaih lok aek kami loe loklam amkhraeng.
18 Den som løyner hat, hev ljugarlippor, og den som breider ut baktale, er ein dåre.
Lok amlaihaih mah hnukmahaih to amtueng ai ah ohsak, minawk kasae thui kami loe kamthu ah ni oh.
19 Der d’er mange ord, vil synd ikkje vanta, men den som set lås for lipporn’, er klok.
Kapop ah lokthuih naah thuih pazaehaih to oh; toe palungha kami loe pahni to ciip.
20 Rettferdig manns tunga er utvalt sylv, men gudløysings vit er lite verdt.
Palungha kami ih palai loe qoih ih sumkanglung baktiah oh; toe kahoih ai kami ih palungthin loe atho om ai.
21 Rettferdig manns lippor læskar mange, men dårarne døyr for dei vantar vit.
Katoeng kami ih pahni mah kami paroeai pacah; toe kamthu loe panoekhaih tawn ai pongah duek.
22 D’er Herrens velsigning som gjer rik, og eige stræv legg inkje til.
Angraeng tahamhoihaih mah angraenghaih to ohsak, to angraenghaih ah loe palungsethaih om ai.
23 Dåren finn moro i skjemdarverk, men den vituge mannen i visdom.
Kamthu loe kahoih ai hmuen nuiah anghoe, toe palungha kami loe panoekhaih tawnh.
24 Det den ugudlege gruar for, kjem yver han, og det rettferdige ynskjer, vert deim gjeve.
Kahoih ai kami nuiah zithaih to pha tih; toe katoeng kami koehhaih loe akoepsak tih.
25 Der stormen hev fare, er den gudlause burte, men den rettvise stend på æveleg grunn.
Kahoih ai kaminawk loe, kamhae takhi baktiah laemh o; toe katoeng kaminawk loe dungzan kacak ahmuen ah oh.
26 Som edik er for tennerne og røyk for augo, so er letingen for den som sender han.
Kathaw tui mah haa kinsak moe, hmaikhue mah mik amcapsak baktih toengah, thasae kami doeh anih patoeh kami hanah to tiah oh.
27 Otte for Herren lengjer livet, men gudløysings år vert stytte.
Angraeng zithaih mah hinglung sawksak; toe kasae kaminawk loe saning duem tih.
28 Rettferdige kann venta gleda, men voni åt gudlause vert til inkjes.
Anghoehaih loe katoeng kaminawk oephaih ah oh; toe kasae kaminawk oephaih loe anghmaa tih.
29 Herrens veg er vern for den skuldfri, men øydeleggjing for illgjerningsmenner.
Angraeng ih loklam loe katoeng kaminawk hanah thacakhaih ah oh; toe kahoih ai hmuen sah kaminawk han loe amrohaih ah oh.
30 Rettferdig mann skal aldri rikkast, men gudlause skal ei få bu i landet.
Katoeng kami loe natuek naah doeh angthui mak ai; toe kasae kami loe long nuiah kacakah khosah thai mak ai.
31 Rettferdig manns munn ber visdoms frukt, men avskori vert den falske tunga.
Katoeng kami ih pakha thung hoiah palunghahaih to tacawt; toe kangkoih ah lokthui kami ih palai loe aat pae pat tih.
32 Rettferdig manns lippor søkjer hugnad, men munnen på gudlause berre fals.
Katoeng kami ih palai loe tapom thaikoi ah kaom hmuen to panoek; toe kasae kami ih pakha loe kangkoih ah lok apaeh.
