Salomos Ordsprog 1
1 Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
Proverbios de Salomão, filho de David, rei d'Israel;
2 Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
Para se conhecer a sabedoria e a instrucção; para se entenderem as palavras da prudencia;
3 Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
Para se receber a instrucção do entendimento, a justiça, o juizo, e a equidade;
4 Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
Para dar aos simplice prudencia, e aos moços conhecimento e bom siso;
5 so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
Para o sabio ouvir e crescer em doutrina, e o entendido adquirir sabios conselhos;
6 Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
Para entender proverbios e a sua declaração: como tambem as palavras dos sabios, e as suas adivinhações.
7 Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
O temor do Senhor é o principio da sciencia: os loucos desprezam a sabedoria e a instrucção.
8 Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
Filho meu, ouve a instrucção de teu pae, e não deixes a doutrina de tua mãe.
9 For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
Porque diadema de graça serão para a tua cabeça, e colares para o teu pescoço.
10 Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
Filho meu, se os peccadores te attrahirem com afagos, não consintas.
11 Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
Se disserem: Vem comnosco; espiemos o sangue; espreitemos o innocente sem razão;
Traguemol-os vivos, como a sepultura; e inteiros, como os que descem á cova; (Sheol h7585)
13 Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
Acharemos toda a sorte de fazenda preciosa; encheremos as nossas casas de despojos;
14 du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
Lança a tua sorte entre nós; teremos todos uma só bolsa.
15 Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
Filho meu, não te ponhas a caminho com elles: desvia o pé das suas veredas;
16 For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
Porque os seus pés correm para o mal, e se apressam a derramar sangue.
17 Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
Na verdade debalde se estende a rede perante os olhos de toda a sorte d'aves.
18 Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
E estes armam ciladas contra o seu proprio sangue; e as suas proprias vidas espreitam.
19 So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
Assim são as veredas de todo aquelle que usa d'avareza: ella prenderá a alma de seus amos.
20 Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
A suprema sabedoria altamente clama de fóra: pelas ruas levanta a sua voz.
21 På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
Nas encruzilhadas, em que ha tumultos, clama: ás entradas das portas, na cidade profere as suas palavras.
22 «Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
Até quando, ó simplices, amareis a simplicidade? e vós, escarnecedores, desejareis o escarneo? e vós, loucos, aborrecereis o conhecimento?
23 Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
Tornae-vos á minha reprehensão: eis que abundantemente vos derramarei de meu espirito e vos farei saber as minhas palavras.
24 Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
Porquanto clamei, e vós recusastes; estendi a minha mão, e não houve quem désse attenção;
25 De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
Mas rejeitastes todo o meu conselho, e não quizestes a minha reprehensão.
26 So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
Tambem eu me rirei na vossa perdição, e zombarei, vindo o vosso temor;
27 når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
Vindo como a assolação o vosso temor, e vindo a vossa perdição como uma tormenta, sobrevindo-vos aperto e angustia.
28 Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
Então a mim clamarão, porém eu não responderei; de madrugada me buscarão, porém não me acharão.
29 Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
Porquanto aborreceram o conhecimento; e não elegeram o temor do Senhor;
30 ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
Não consentiram ao meu conselho e desprezaram toda a minha reprehensão.
31 skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
Assim que comerão do fructo do seu caminho, e fartar-se-hão dos seus proprios conselhos.
32 For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
Porque o desvio dos simplices os matará, e a prosperidade dos loucos os destruirá.
33 Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
Porém o que me der ouvidos habitará seguramente, e estará descançado do temor do mal
