Salomos Ordsprog 1
1 Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
The proverbs of Solomon the son of David, king of Israel;
2 Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
To know wisdom and instruction; to perceive the words of understanding;
3 Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
To receive the instruction of wisdom, justice, and judgment, and equity;
4 Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
To give subtlety to the simple, to the young man knowledge and discretion.
5 so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
A wise man will hear, and will increase learning; and a man of understanding shall attain unto wise counsels:
6 Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
To understand a proverb, and the interpretation; the words of the wise, and their dark sayings.
7 Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
The fear of the LORD is the beginning of knowledge: but fools despise wisdom and instruction.
8 Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
My son, hear the instruction of your father, and forsake not the law of your mother:
9 For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
For they shall be an ornament of grace unto your head, and chains about your neck.
10 Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
My son, if sinners entice you, consent you not.
11 Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
If they say, Come with us, let us lay wait for blood, let us lurk privately for the innocent without cause:
Let us swallow them up alive as the grave; and whole, as those that go down into the pit: (Sheol h7585)
13 Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
We shall find all precious substance, we shall fill our houses with spoil:
14 du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
Cast in your lot among us; let us all have one purse:
15 Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
My son, walk not you in the way with them; refrain your foot from their path:
16 For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
For their feet run to evil, and make haste to shed blood.
17 Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
Surely in vain the net is spread in the sight of any bird.
18 Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
And they lay wait for their own blood; they lurk privately for their own lives.
19 So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
So are the ways of every one that is greedy of gain; which takes away the life of the owners thereof.
20 Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
Wisdom cries without; she utters her voice in the streets:
21 På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
She cries in the chief place of concourse, in the openings of the gates: in the city she utters her words, saying,
22 «Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
How long, all of you simple ones, will all of you love simplicity? and the scorners delight in their scorning, and fools hate knowledge?
23 Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
Turn you at my reproof: behold, I will pour out my spirit unto you, I will make known my words unto you.
24 Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
Because I have called, and all of you refused; I have stretched out my hand, and no man regarded;
25 De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
But all of you have set at nothing all my counsel, and refused my reproof:
26 So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
I also will laugh at your calamity; I will mock when your fear comes;
27 når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
When your fear comes as desolation, and your destruction comes as a whirlwind; when distress and anguish comes upon you.
28 Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
Then shall they call upon me, but I will not answer; they shall seek me early, but they shall not find me:
29 Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
For that they hated knowledge, and did not choose the fear of the LORD:
30 ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
They refused my counsel: they despised all my reproof.
31 skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
Therefore shall they eat of the fruit of their own way, and be filled with their own devices.
32 For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
For the turning away of the simple shall slay them, and the prosperity of fools shall destroy them.
33 Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
But whoso hearkens unto me shall dwell safely, and shall be quiet from fear of evil.
