Salomos Ordsprog 1
1 Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
THE PROVERBS of Solomon the son of David, king of Israel;
2 Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
To know wisdom and instruction; to comprehend the words of understanding;
3 Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
To receive the discipline of wisdom, justice, and right, and equity;
4 Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
To give prudence to the simple, to the young man knowledge and discretion;
5 so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
That the wise man may hear, and increase in learning, and the man of understanding may attain unto wise counsels;
6 Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
To understand a proverb, and a figure; the words of the wise, and their dark sayings.
7 Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
The fear of the LORD is the beginning of knowledge; but the foolish despise wisdom and discipline.
8 Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
Hear, my son, the instruction of thy father, and forsake not the teaching of thy mother;
9 For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
For they shall be a chaplet of grace unto thy head, and chains about thy neck.
10 Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
My son, if sinners entice thee, consent thou not.
11 Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
If they say: 'Come with us, let us lie in wait for blood, let us lurk for the innocent without cause;
Let us swallow them up alive as the grave, and whole, as those that go down into the pit; (Sheol h7585)
13 Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
We shall find all precious substance, we shall fill our houses with spoil;
14 du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
Cast in thy lot among us; let us all have one purse' —
15 Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
My son, walk not thou in the way with them, restrain thy foot from their path;
16 For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
For their feet run to evil, and they make haste to shed blood.
17 Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
For in vain the net is spread in the eyes of any bird;
18 Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
And these lie in wait for their own blood, they lurk for their own lives.
19 So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
So are the ways of every one that is greedy of gain; it taketh away the life of the owners thereof.
20 Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
Wisdom crieth aloud in the streets, she uttereth her voice in the broad places;
21 På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
She calleth at the head of the noisy streets, at the entrances of the gates, in the city, she uttereth her words:
22 «Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
'How long, ye thoughtless, will ye love thoughtlessness? And how long will scorners delight them in scorning, and fools hate knowledge?
23 Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
Turn you at my reproof; behold, I will pour out my spirit unto you, I will make known my words unto you.
24 Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
Because I have called, and ye refused, I have stretched out my hand, and no man attended,
25 De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
But ye have set at nought all my counsel, and would none of my reproof;
26 So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
I also, in your calamity, will laugh, I will mock when your dread cometh;
27 når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
When your dread cometh as a storm, and your calamity cometh on as a whirlwind; when trouble and distress come upon you.
28 Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
Then will they call me, but I will not answer, they will seek me earnestly, but they shall not find me.
29 Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
For that they hated knowledge, and did not choose the fear of the LORD;
30 ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
They would none of my counsel, they despised all my reproof.
31 skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
Therefore shall they eat of the fruit of their own way, and be filled with their own devices.
32 For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
For the waywardness of the thoughtless shall slay them, and the confidence of fools shall destroy them.
33 Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
But whoso hearkeneth unto me shall dwell securely, and shall be quiet without fear of evil.'
