Salomos Ordsprog 1
1 Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
The Parables of Salomon the sonne of Dauid King of Israel,
2 Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
To knowe wisdome, and instruction, to vnderstand ye wordes of knowledge,
3 Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
To receiue instruction to do wisely, by iustice and iudgement and equitie,
4 Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
To giue vnto the simple, sharpenesse of wit, and to the childe knowledge and discretion.
5 so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
A wise man shall heare and increase in learning, and a man of vnderstanding shall attayne vnto wise counsels,
6 Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
To vnderstand a parable, and the interpretation, the wordes of ye wise, and their darke sayings.
7 Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
The feare of the Lord is the beginning of knowledge: but fooles despise wisedome and instruction.
8 Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
My sonne, heare thy fathers instruction, and forsake not thy mothers teaching.
9 For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
For they shalbe a comely ornament vnto thine head, and as chaines for thy necke.
10 Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
My sonne, if sinners doe intise thee, consent thou not.
11 Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
If they say, Come with vs, we will lay waite for blood, and lie priuilie for the innocent without a cause:
We wil swallow them vp aliue like a graue euen whole, as those that goe downe into the pit: (Sheol h7585)
13 Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
We shall finde all precious riches, and fill our houses with spoyle:
14 du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
Cast in thy lot among vs: we will all haue one purse:
15 Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
My sonne, walke not thou in the way with them: refraine thy foote from their path.
16 For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
For their feete runne to euill, and make haste to shed blood.
17 Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
Certainely as without cause the net is spred before the eyes of all that hath wing:
18 Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
So they lay waite for blood and lie priuily for their liues.
19 So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
Such are the wayes of euery one that is greedy of gaine: he would take away the life of the owners thereof.
20 Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
Wisdome cryeth without: she vttereth her voyce in the streetes.
21 På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
She calleth in the hye streete, among the prease in the entrings of the gates, and vttereth her wordes in the citie, saying,
22 «Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
O ye foolish, howe long will ye loue foolishnes? and the scornefull take their pleasure in scorning, and the fooles hate knowledge?
23 Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
(Turne you at my correction: loe, I will powre out my mind vnto you, and make you vnderstand my wordes)
24 Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
Because I haue called, and ye refused: I haue stretched out mine hand, and none woulde regarde.
25 De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
But ye haue despised all my counsell, and would none of my correction.
26 So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
I will also laugh at your destruction, and mocke, when your feare commeth.
27 når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
Whe your feare cometh like sudden desolation, and your destruction shall come like a whirle wind: whe affliction and anguish shall come vpon you,
28 Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
Then shall they call vpon me, but I will not answere: they shall seeke me early, but they shall not finde me,
29 Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
Because they hated knowledge, and did not chuse the feare of the Lord.
30 ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
They would none of my counsell, but despised all my correction.
31 skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
Therefore shall they eate of ye fruite of their owne way, and be filled with their owne deuises.
32 For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
For ease slaieth the foolish, and the prosperitie of fooles destroyeth them.
33 Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
But he that obeyeth me, shall dwell safely, and be quiet from feare of euill.
