< Salomos Ordsprog 1 >
1 Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
The parables of Solomon, son of David, king of Israel,
2 Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
in order to know wisdom and discipline,
3 Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
to understand words of prudence, and to accept the instruction of doctrine, justice and judgment, and equity,
4 Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
so as to give discernment to little ones, knowledge and understanding to adolescents.
5 so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
By listening, the wise shall become wiser and the intelligent shall possess governments.
6 Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
He shall turn his soul to a parable and to its interpretation, to the words of the wise and their enigmas.
7 Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
The fear of the Lord is the beginning of wisdom. The foolish despise wisdom as well as doctrine.
8 Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
Listen, my son, to the discipline of your father, and forsake not the law of your mother,
9 For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
so that grace may be added to your head and a collar to your neck.
10 Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
My son, if sinners should entice you, do not consent to them.
11 Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
If they should say: “Come with us. We will lie in wait for blood. We will lay traps against the innocent, without cause.
12 Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol )
Let us swallow him alive, like Hell, and whole, like one descending into the pit. (Sheol )
13 Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
We will discover every precious substance. We will fill our houses with spoils.
14 du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
Cast your lot with us. One purse will be for us all.”
15 Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
My son, do not walk with them. Preclude your feet from their paths.
16 For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
For their feet rush to evil, and they hurry to shed blood.
17 Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
But a net is thrown in vain before the eyes of those who have wings.
18 Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
Likewise, they lie in ambush against their own blood, and they undertake deceits against their own souls.
19 So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
Thus, the ways of all those who are greedy seize the souls of those who possess.
20 Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
Wisdom forewarns far and wide; she bestows her voice in the streets.
21 På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
She cries out at the head of crowds; at the entrance of the gates of the city, she offers her words, saying:
22 «Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
“Little ones, how long will you choose to be childish, and how long will the foolish desire what is harmful to themselves, and how long will the imprudent hate knowledge?
23 Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
Be converted by my correction. Lo, I will offer my spirit to you, and I will reveal my words to you.
24 Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
For I called, and you refused. I extended my hand, and there was no one who watched.
25 De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
You have despised all my counsels, and you have neglected my rebukes.
26 So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
Similarly, I will ridicule you at your demise, and I will mock you, when that which you feared shall overcome you.
27 når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
When sudden calamity rushes upon you, and your demise advances like a tempest, when tribulation and anguish overcome you,
28 Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
then they will call to me, and I will not heed, they will arise in the morning, and not find me.
29 Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
For they held hatred for discipline, and they would not accept the fear of the Lord;
30 ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
they would not consent to my counsel, but they detracted from all of my corrections.
31 skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
Therefore, they shall eat the fruit of their way, and they shall have their fill of their own counsels.
32 For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
The loathing of the little ones shall destroy them, and the prosperity of the foolish shall perish them.
33 Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
But whoever will listen to me shall rest without terror, and shall have full enjoyment of abundance, without fear of evils.”